Randle-syklusen – metabolsk limbo

Randle-syklusen er et fascinerende metabolsk fenomen, og det er et flott sted å starte når man skal forstå hvorfor det ikke er ideelt å blande karbohydrater med ketose. Dersom man ofte prøver å bevege seg mellom fettforbrenning og sukkerforbrenning, vil man ikke lykkes helt med noen av delene.

Dette kan oppstå hvis vi har «uhell» og innimellom tillater oss å bryte ketosen, eller hvis man spiser litt frukt på toppen av carnivore, slik Paul Saladino foreslår. Hans forslag om å tillate frukt har blitt grundig slått tilbake av prominente carnivorer med medisinsk bakgrunn, nettopp på grunn av blant annet Randle-syklusen.

La oss prøve å bryte det ned på en måte som gir naturlig forståelse.

Metabolsk «limbo»

Når kroppen er i ketose, har den valgt fett som sin primære energikilde. Systemet er innstilt på lavt insulin, høy fettforbrenning, og stabil energi.

Når vi snakker om fettforbrenning, snakker vi først og fremst om kroppens tilgang på energi, ikke at man skal gå ned i vekt. Det er viktig å huske.

Men så kommer det plutselig karbohydrater, og kroppen er slik laget at det krever all oppmerksomhet, selv om det ikke nødvendigvis er store mengder. Husk at kroppen registrerer karbohydratene som sukker allerede på tungen, og begynner å forberede seg med insulin.

Kroppen stopper opp fettforbrenningen for å håndtere sukkeret, fordi glukose alltid prioriteres når det er tilstede. Ubehandlet glukose, altså forhøyet blodsukker, er nemlig veldig giftig for hver eneste celle i kroppen, slik vi kjenner det fra diabetes.

Enhver forhøyning av blodsukkeret blir derfor umiddelbart tatt hånd om. I stedet for en jevn overgang mellom fett og glukose som drivstoff, havner kroppen i en metabolsk limbo:

Fettet ligger på vent: Kroppen slutter å bryte ned fett, men det kan heller ikke umiddelbart gå tilbake til fettforbrenning etter at glukosen er brukt opp.

Glukosen brennes raskt opp: Hvis sukkeret bare er en liten mengde, gir det en kortvarig energiøkning, men forlater kroppen i en tilstand der verken ketoner eller glukose er lett tilgjengelig.

Forvirring i systemet: Cellene strever med å tilpasse seg det plutselige skiftet, og dette kan gi tretthet, dårlig energi, og potensielt inflammasjon hvis det skjer ofte.

Det er som å bli stående fast mellom to verdener – ikke helt i fettforbrenningsmodus, men heller ikke i full glukoseforbrenning. Kroppen prøver å balansere, men den ineffektive bryteren skaper kaos. Hvis du har opplevd at energinivået krasjer etter et «sukkerstunt» mens du er i ketose, er dette sannsynligvis forklaringen.

En annen måte å se på det er som en nølende pendel: den prøver å svinge mellom to retninger, men blir sittende fast midt i – verken her eller der. Denne «limboen» er grunnen til at det er lurt å holde seg til én hovedenergikilde om gangen, enten fett eller karbohydrater, for å unngå disse ineffektive overgangene.

Hvor lang tid tar det å komme tilbake i ketose?

Hvor lang tid det tar å komme tilbake i ekte, velfungerende ketose etter å ha spist karbohydrater, avhenger av flere faktorer som kroppens metabolisme, mengden karbohydrater du har spist, aktivitetsnivå, og graden av fettadaptering. La oss bryte det ned:

Faktorene som påvirker overgangen

Mengden karbohydrater inntatt: Jo mer karbohydrater du spiser, desto høyere blir insulinnivåene, og desto lengre tid tar det før kroppen begynner å produsere ketoner igjen.

• Et lite «sukkerstunt» kan gi en kortere avbrudd.
• Et større måltid rikt på karbohydrater kan ta lenger tid å rydde opp i.

Din fettadaptering: Hvis du har vært i ketose lenge og er godt fettadaptert, vil kroppen din lettere komme tilbake i ketose etter et avbrudd. Fettadapterte personer er som en bil med en godt innstilt motor – de skifter raskere tilbake til riktig drivstoff.

Fysisk aktivitet: Trening kan hjelpe med å tømme glykogenlagrene raskere, noe som fremskynder overgangen til ketose. Høyintensiv trening eller faste etter karbohydratinntak kan gjøre en stor forskjell.

Mengde og type fett i kosten: Å spise rikelig med fett og unngå karbohydrater etter et avbrudd gir leveren de byggesteinene den trenger for å begynne å produsere ketoner igjen.

Typisk tidsramme

• Milde avbrudd (små mengder karbohydrater): Noen kan komme tilbake i ketose på 12–24 timer, spesielt hvis de trener eller faster.
  
• Moderat avbrudd (f.eks. et større måltid): Det kan ta 24–48 timer før kroppen går tilbake til effektiv ketose, avhengig av hvor raskt glykogenlagrene tømmes.
  
• Større utskeielser (f.eks. en hel dag med karbohydrater): For mange tar det 2–4 dager å komme tilbake i en stabil og velfungerende ketose, spesielt hvis man ikke trener eller faster.

Hvordan fremskynde prosessen

Faste: Å hoppe over måltider eller gå inn i en 16–24 timers faste etter karbohydratinntak kan sette fart på ketonproduksjonen.

Trening: Høyintensiv eller utholdenhetstrening tømmer glykogenlagrene raskt.

Fokus på fett: Hold måltidene rike på fett og moderat i protein for å signalere til leveren at den skal produsere ketoner.

Elektrolytter: Når kroppen går tilbake i ketose, kan elektrolyttbalansen påvirkes. Sørg for tilstrekkelig natrium, kalium, og magnesium for å unngå «keto flu»-symptomer.

En metafor for overgangen

Tenk på kroppen din som en maskin som bruker to ulike motorer: glukosemotoren og fettmotoren. Når du har spist karbohydrater, skifter maskinen til glukosemotoren, og fettmotoren slås av. Etter karbohydratinntak må maskinen først bruke opp glukosen som er lagret, før den kan starte fettmotoren igjen. Jo mer effektiv fettmotoren din er (dvs. hvor godt fettadaptert du er), desto raskere starter den på nytt.

Kilder til videre forståelse

Bart Kay har diskutert dette temaet grundig, og understreker ofte elegansen i ketose som en metabolsk tilstand, og hvorfor sukkerinntak undergraver den.

Dr. Anthony Chaffee har diskutert Randle-syklusen grundig med Dr. Paul Saladino, som inkluderer frukt og fruktjuice og anbefaler dette til andre.

Dr. Paul Mason, som dykker ned i insulinets rolle i metabolsk fleksibilitet og hvordan det påvirker fettmetabolismen.

Dr. Ken Berry har forklart Randle-syklusen grundig i sine kanaler, og har også diskutert med Dr. Paul Saladino hvorvidt frukt hører hjemme i en kjøttbasert diett.

Dr. Benjamin Bikman, som forsker bokstavelig talt på insulinresistens, og de metabolske ulempene ved høye mengder karbohydrater og fett kombinert.

Dr. Jason Fung, spesielt i sine diskusjoner om insulinets overordnede effekter på metabolsk helse, og hvordan insulinet må reduseres for at fettforbrenning skal kunne foregå.

KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory