Glukoneogenese – skapelse av glukose

Hva er glukoneogenese?

Glukoneogenese er kroppens metode for å produsere glukose når tilgangen på karbohydrater er lav. Det er en kritisk prosess som sikrer stabilt blodsukker og forsyner organer som hjernen, røde blodceller og nyrer med energi.

Denne prosessen skjer hovedsakelig i leveren, men også i nyrene, og bruker ikke-karbohydratholdige kilder som substrat. Disse kildene inkluderer aminosyrer (spesielt alanin og glutamin fra muskelvev), laktat (fra anaerob glykolyse i muskler eller røde blodceller) og glyserol (fra nedbrytning av triglyserider i fettvev).

Glukoneogenese i ketose kontra ikke-ketose

Det som gjør glukoneogenese ekstra interessant, er hvordan prosessen varierer avhengig av kroppens metabolisme.

I en ikke-ketogen tilstand, hvor kroppen har tilgang på karbohydrater, dekker kostholdet det meste av behovet for glukose. Her er glukoneogenesen minimal, og eventuelle behov dekkes ofte ved nedbrytning av muskler for å hente aminosyrer. Insulinnivået i en slik tilstand er høyere, noe som hemmer frigjøringen av fettsyrer fra fettvev og dermed reduserer glyseroltilgangen. I dette tilfellet kan man få en vesentlig blodsukkerstigning av å spise kjøtt.

I ketose derimot, forandrer alt seg.

Når karbohydratinntaket er svært lavt, skifter kroppen til fettforbrenning som primær energikilde. Ketoner, som produseres fra fettsyrer, dekker en betydelig del av energibehovet for hjernen og musklene. Det er bare noen veldig få celler som absolutt trenger glukose som drivstoff, og ikke kan bruke ketoner i stedet. Dette reduserer behovet for glukose dramaatisk, og dermed også glukoneogenesens intensitet.

I dette tilfellet stiger ikke blodsukkeret når man spiser kjøtt, men holder seg jevnt, på det nivået kroppen ønsker seg.

Glyserol, som frigjøres ved nedbrytning av fett, blir nå en hovedkilde til glukose, mens muskelproteiner spares i langt større grad. Denne tilpasningen er en av grunnene til at mange opplever stabil energi og mindre muskelkatabolisme under en ketogen diett.

Regulering av glukoneogenese

Hormonene spiller en avgjørende rolle i å styre glukoneogenesen.

Glukagon og kortisol stimulerer prosessen ved å oppregulere nøkkelenzymer som PEPCK, mens insulin virker motsatt og hemmer prosessen ved å redusere substrattilgang og enzymaktivitet. I ketose, hvor insulinnivåene er svært lave, får glukoneogenesen friere spillerom, men energibehovet dekkes hovedsakelig av ketonlegemer.

Dette skaper en balansert tilstand der kroppen tilpasser seg et fettbasert drivstoff.

Glukoneogenese er med andre ord en fleksibel og tilpasningsdyktig prosess som sikrer kroppens overlevelse i ulike situasjoner. Enten du er i ketose eller ikke, fungerer dette som en mekanisme som alltid prioriterer å opprettholde balansen.

Mer teknisk: Hvordan foregår glukoneogenese?

Glukoneogenese starter med substratene som skal omdannes til glukose. Laktat konverteres til pyruvat gjennom enzymet laktatdehydrogenase, mens aminosyrer som alanin går inn i prosessen ved å omdannes til pyruvat eller intermediater i sitronsyresyklusen.

Glyserol fra fettvev blir først omdannet til glyserol-3-fosfat, som deretter konverteres til dihydroksyacetonfosfat (DHAP), et molekyl som kan inngå direkte i glukoneogenesen.

Selv om prosessen minner om glykolyse i revers, er det tre trinn som ikke kan kjøres baklengs. Disse krever spesifikke bypass-reaksjoner for å gå videre. Pyruvat omdannes først til oksaloacetat i mitokondriene av pyruvatkarboksylase, før det omdannes til fosfoenolpyruvat (PEP) via enzymet PEPCK. Et annet viktig trinn er omdannelsen av fruktose-1,6-bisfosfat til fruktose-6-fosfat gjennom enzymet fruktose-1,6-bisfosfatase. Til slutt katalyserer glukose-6-fosfatase omdannelsen av glukose-6-fosfat til glukose, slik at glukose kan frigjøres til blodet.

Dette er en energikrevende prosess. For hver glukoseenhet som produseres, kreves seks molekyler ATP eller GTP. Dette gjør at kroppen kun benytter glukoneogenese når det virkelig er nødvendig.

KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory