Barry Groves: Mennesket er en kjøtteter

Barry Groves, PhD i ernæringsvitenskap, var en britisk forsker og forfatter som viet sitt liv til å avsløre feilene i moderne kostholdsråd. Han var en av de skarpeste kritikerne av fettfrykten og karbohydratdominansen som preger dagens ernæringspolitikk.

Gjennom bøker, artikler og foredrag argumenterte han for at mennesket er et kjøttetende dyr, en ekte carnivore – ikke en «alteter» som trenger en balanse mellom kjøtt og planter, men en art biologisk og fysiologisk perfekt tilpasset et fett- og proteinbasert kosthold.

I foredraget Homo Carnivorous: What We Are Designed to Eat (se videoen nederst i artikkelen) la han fram bevis for at mennesket, i likhet med alle andre pattedyr, egentlig lever av fett – selv om noen dyr spiser planter rent mekanisk. Han viste hvordan den moderne oppfatningen av kosthold er fullstendig snudd på hodet, og at vi må se til evolusjonen for å forstå hva mennesket faktisk er laget for å spise.

Mennesket er ikke en planteeter – vi er kjøttetere

Groves starter foredraget med å forklare hvordan menneskets anatomi og fysiologi er helt uforenlig med en plantebasert diett. Han sammenlignet vårt fordøyelsessystem med rovdyr og planteetere og påpekte flere avgjørende forskjeller:

• Kort tarm: Mennesket har en kort tarm, lik kjøttetere, designet for å fordøye og absorbere næringsstoffer raskt. Planteetere har lange tarmer for å kunne fermentere og utvinne energi fra store mengder plantemateriale over tid.
• Høy magesyre: Menneskets magesyre er ekstremt sur, sammenlignbar med rovdyr og åtseletere. Dette er nødvendig for å bryte ned kjøtt og drepe bakterier i rått kjøtt. Planteetere har mye mildere magesyre, da de ikke trenger å bryte ned animalsk protein eller beskytte seg mot kjøttbårne patogener.
• Enzymatisk tilpasning: Mennesker produserer pepsin og lipase, som er spesifikke enzymer for å fordøye protein og fett. Vi har ikke enzymene som trengs for å bryte ned cellulose, noe som ville vært nødvendig dersom vi var designet for å spise planter.

Groves gjorde det klart at påstanden om at mennesker er «altetere» er en misforståelse. Ja, vi kan spise planter, men vi er ikke tilpasset til å leve av dem – akkurat som en hund kan spise brød, men ikke er skapt for det.

Alle pattedyr lever av fett – også planteeterne!

Den mest fascinerende delen av Groves’ foredrag var hans forklaring på hvordan alle pattedyr i bunn og grunn er fettspisere – selv de som rent mekanisk spiser planter. Dette er et punkt som fullstendig river ned den tradisjonelle forståelsen av planteetere, og hva de egentlig lever av.

Groves delte planteetere inn i to grupper basert på hvordan de klarer å utnytte energien i planter:

Drøvtyggere (forgjærere, f.eks. kuer, sauer og hjort)

• Disse dyrene har spesialiserte magekamre (som vomma) fulle av bakterier som fermenterer plantemateriale.
• Disse mikrobene bryter ned cellulose og omdanner den til kortkjedede fettsyrer som acetat, propionat og butyrat.
• Kua spiser altså gress, men lever ikke av det – den lever av fettet som mikrober produserer fra gresset.

Hindgut-fermenterere (ettergjærere, f.eks. hester, gorillaer og kaniner)

• Disse dyrene har en stor tykktarm og en gedigen «blindtarm»/cecum hvor mikrober fermenterer fiber til de samme fettsyrene som hos drøvtyggere.
• Også her er det ikke plantematerialet i seg selv som gir energi, men fettet som produseres av mikrober.

Dette betyr at ingen pattedyr egentlig lever av planter – de lever av fett.

Planteetere har utviklet spesialiserte systemer for å få fett ut av plantekost, men uten mikrober ville de ikke klart seg.

Mennesket, derimot, har forkastet disse systemene. Vi har igjen en liten, ubrukelig blindtarm og en kort tykktarm. Blindtarmen var for millioner av år siden vår cecum, som gorillaer har for fermentering, og som vi naturlig forstår, så er det lenge siden vi sluttet å bruke den, så den har skrumpet helt inn til ingenting.

Vi har altså ingen gjenstående mekanisme for å gjære plantemateriale til fett, slik alle planteetere har.

Dette betyr at vi ikke er designet for å spise planter som hovedføde, men derimot laget for å innta fett direkte, i sin mest tilgjengelige form: animalsk fett, akkurat som hunder, løver og tigre.

Menneskets smale midje

Alle planteetere må spise hele dagen, for å få i seg de store mengdene næringsfattig gress og plantemateriale, og de er digre som tønner for å ha plass til de massive systemene for fermentering.

Det friske menneskedyret er derimot smal om midjen, akkurat som ethvert rovdyr som spiser ekstremt næringstett mat. Rovdyret behøver altså ikke å spise hele tiden – kanskje bare én gang for dagen, og kanskje endatil ikke hver eneste dag ute i naturen.

Skulle vi derimot ha fermentert noe plantemat, så foregår dette først i tykktarmen, altså der kroppen sender det den anser som søppel – for her kan vi ikke oppta næring; bare en balansering av salter og væske foregår før det går i skålen.

All vår næring opptas i tynntarmen, og vi har ikke noe system for å fordøye planter der, hverken mikrober eller enzymer.

Problemet med fiber og plantebasert kosthold

Groves tok også et oppgjør med myten om at fiber er nødvendig eller gunstig. Han forklarte hvorfor fiber ikke bare er unødvendig, men direkte skadelig:

Forårsaker tarmproblemer: Fiber gjærer i tykktarmen og skaper gass, oppblåsthet og irritasjon. Mange opplever at de blir bedre i magen når de kutter fiber.

Illusjonen om metthet: Mange hevder at fiber gir metthet, men dette er en illusjon. Fiber fyller magen, men kroppen er ikke dum – den vet at metthet handler om tilstrekkelig fett, proteiner, vitaminer og mineraler, ikke om å være stappfull av ufordøyelig plantemasse.

Blodsukker og diabetes: Fiber blir ofte promotert som bra for blodsukkerkontroll, men dette er misvisende. Det forsinker bare blodsukkerstigningen, men fører dermed i stedet til kronisk forhøyet blodsukker. Dette kan være verre enn korte insulinutløsninger, spesielt for de med metabolsk sykdom.

Barry Groves’ Arv – En oppvåkning for ernæringsforskning

Barry Groves var en pioner i å avdekke hvordan moderne ernæringsråd bryter med vår biologiske arv. Hans forskning og foredrag, inkludert Homo Carnivorous, har inspirert tusenvis til å stille spørsmål ved de etablerte dogmene og vende tilbake til et mer naturlig og evolusjonært tilpasset kosthold.

Han viste at:

Mennesket er et kjøttetende dyr, med alle biologiske kjennetegn tilpasset animalsk føde.

Alle pattedyr lever av fett: Selv de som spiser planter, og vi har forkastet muligheten til å fermentere plantemateriale til fett.

Fiber er ikke nødvendig og kan være skadelig, og en fett- og proteinrik diett er langt mer optimal for helse.

Tradisjonelle menneskelige dietter: Groves påpekte at tradisjonelle menneskelige dietter ofte besto av 60-80% av energien fra fett, 20-25% fra protein og 0-15% fra karbohydrater. Dette står i kontrast til moderne kostholdsanbefalinger som fremmer høyere karbohydratinntak.

Kleibers lov og menneskelig metabolisme: Han refererte til Kleibers lov, som beskriver forholdet mellom kroppsstørrelse og metabolsk rate, for å illustrere at menneskets hjerne har en uforholdsmessig høy energibruk sammenlignet med andre arter. Dette krever et energitett kosthold, noe som støtter ideen om et fett- og proteinrikt kosthold.

Essensielle fettsyrer for hjerneutvikling: Groves understreket viktigheten av langkjedede fettsyrer (som DHA og EPA) for hjerneutvikling og -funksjon. Han argumenterte for at disse fettsyrene kun finnes i animalske produkter, og at menneskets evolusjonære suksess er knyttet til inntaket av slike næringsstoffer.

Bibelske referanser til fettforbruk: For å illustrere menneskets historiske preferanse for fett, refererte Groves til bibelske tekster der fett ble ansett som verdifullt og ble ofret til Gud, noe som indikerer dets betydning i tidlige menneskelige samfunn.

Kritikk av moderne kosthold: Groves hevdet at det moderne kostholdet, som ofte er høyt i karbohydrater og lavt i fett, er ansvarlig for økningen i kroniske sykdommer som hjertesykdom, diabetes og fedme. Han mente at en tilbakevending til et mer tradisjonelt, fettbasert kosthold kunne forbedre folkehelsen.

Se foredraget hans her:

Se hans webside her

FLERE KILDER

Foto: Clara Molden

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory