Hva er ketose? Hvordan fungerer det?

Når kroppen går inn i en tilstand av ketose, skjer det en bemerkelsesverdig overgang i hvordan energi brukes og lagres. I stedet for å stole på glukose som sin primære drivstoffkilde, altså sukkerforbrenning, skifter kroppen til å forbrenne fett, og produserer ketoner som et alternativt drivstoff.

Dette er en naturlig tilstand som oppstår når man har fravær av karbohydrater over tid.

Denne prosessen endrer ikke bare hvordan energien vår produseres og brukes, men påvirker også hvordan kroppen håndterer overskuddsenergi.

Hva er sukkerforbrenning? Alle karbokydrater er en form for sukker, bare i en annen form enn disse krystallene vi kjenner fra bordsukkeret. Stivelse er for eksempel bare «flatpakket» sukker, som begynner å forvandles til sukker allerede i kontakt med spyttet ditt.

Insulin vs. Glukagon: Hvem styrer energibalansen?

I en glukosebasert metabolisme, altså det moderne kostholdet med mye karbohydrater, er insulin det dominerende hormonet. Insulin sørger for lagring av energi, enten som fett eller glykogen, og hemmer frigjøring av lagret energi. Glukagon, derimot, har motsatt effekt: det fremmer fettforbrenning og frigjøring av energi.

Insulin bygger altså opp, og glukagon bryter ned.

I ketose, hvor karbohydratinntaket er svært lavt, reduseres insulinnivåene betydelig, og glukagon tar over som det ledende hormonet. Dette skaper en hormonell tilstand som favoriserer fettforbrenning og ketonproduksjon, mens energilagring minimeres. I tilfeller av et forhøyet inntak av energi i forhold til hva vi løpende bruker, kan kroppen ødsle denne energien, i stedet for å lagre den soom fett på kroppen, og i og rundt organer.

Hva skjer med glukoneogenesen – dannelsen av glukose i leveren?

Glukoneogenese er kroppens prosess for å produsere glukose fra ikke-karbohydratkilder, som fra proteiner (aminosyrer). Men denne prosessen fungerer veldig forskjellig avhengig av kroppens metabolske tilstand:

I en glukosebasert tilstand: Når kroppen er avhengig av glukose for energi, vil den raskt bryte ned proteiner til aminosyrer for å produsere glukose, hvis tilførselen av karbohydrater blir midlertidig for lav. Kroppens opplevelse av å trenge glukose er forsterket, fordi glukose er den primære energikilden. Kroppen prøver defor å produsere disse mengdene så snart den ikke får dette fra maten. Dette kan føre til muskeltap og ineffektiv energibruk.

Overgangen fra sukkerforbrenning til ketose kan slik værer noe tøff, for det vil reellt være en mangel på både glukose og ketoner. Man er i en slags metabolsk limbo i noen dager, før leveren får opp farten med å lage ketoner i stedet.

Glukoneogenese i ketose: Glukoneogenesen er svært begrenset, fordi kroppen har et vesentlig lavere behov for glukose. Hjernen, som tidligere krevde mye glukose, skifter til å bruke ketoner som drivstoff. Dette sparer protein og reduserer behovet for å bryte ned muskelvev. Glukoneogenese er en kostbar prosess for kroppen, så den bedriver ikke dette uten at det er et reellt behov. Blodets behov for sine usle 4 gram i homeostase, er enkelt vedlikeholdt av leveren.

Hvordan kroppen «sløser» med energi i ketose

En av de mest interessante aspektene ved ketose er hvordan kroppen håndterer overskuddsenergi. I stedet for å lagre all overflødig energi som fett, har kroppen flere mekanismer for å kvitte seg med det:

Ketonutskillelse: Når produksjonen av ketoner overstiger behovet, skiller kroppen ut overskuddet gjennom urin og pust. Dette forklarer hvorfor personer i ketose ofte opplever «keton-åndedrett», som noen sammenligner med lukten av neglelakkfjerner eller lim. Dette går over når produsjonen stabiliseres.

Økt varmeproduksjon: I ketose stimuleres termogenese, en prosess der energi frigjøres som varme i stedet for å lagres som fett. Dette skjer blant annet i kroppens brune fettvev.

Lavere effektivitet i fettlagring: Uten høye nivåer av insulin, som normalt driver fettlagring, blir
kroppen mindre effektiv til å lagre fett, selv ved et kalorioverskudd.

Høyere energiforbruk: Prosessen med å bryte ned fett og produsere ketoner er energikrevende, noe som øker kroppens totale energiforbruk.

Økt aktivitet: Mange opplever spontant økt energi i ketose, og man er ubevisst mer i bevegelse, noe som bidrar til høyere energiforbruk. Man får forsterket initiativ til å drive på med ting, og man har mindre behov for hvile.

Økt fettintak: Når vi spiser mer fett, vil gallen som bryter ned fettet, slutte å bli sluppet ut når kroppen mener den har løst opp nok fett for energi. Resten av fettet vil sendes ubehandlet ut avløpssystemet vårt, og man kan få noe løs mage. Ved å tilpasse mengden fett man spiser, vil dette rette seg, og man oppnår en balanse i inntaket som stemmer med energiforbruket.

En naturlig, evolusjonær tilpasning

Ketose representerer en evolusjonær mekanisme som tillot mennesker å overleve perioder med matmangel, altså en faste. Men ikke minst var evnen til ketose nyttig gjennom en nesten 3 millioner år lang istid, hvor frukt og grønt ikke var tilgjengelig.

Ved å redusere avhengigheten av karbohydrater, og utnytte fettlagre effektivt, kunne kroppen opprettholde energi uten å skade essensielle vev som muskler og organer. Vi er ett av veldig få dyr som er spesialtilpasset å trives i ketose, og mange mener menneskedyret trives best både fysisk, psykisk, og med et lykkelig hjerte og lykkelig hjerne, som begge elsker å leve av ketoner.

Moderne forskning, ledet av eksperter som Dr. Ben Bikman, viser hvordan denne metabolske tilstanden kan brukes for å forbedre helse og vektregulering. Ved å forstå forskjellen mellom ketose og en glukosebasert metabolisme, kan vi lære å utnytte kroppens naturlige evne til å balansere energi og opprettholde en sunn metabolisme.

KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory