Sagrusk til frokost, middag, lunsj og dessert

Matindustrien har gjennom tiår perfeksjonert kunsten å gi forbrukerne mindre av det de tror de kjøper, helst så lite som mulig, samtidig som prisene holdes oppe. Et av de mest utspekulerte grepene er bruken av sagrusk, et industrielt fyllstoff utvunnet fra trevirke, som brukes for å spe ut maten.

Dette er ikke en liten detalj – det er en systematisk praksis hvor ekte råvarer erstattes med billige, næringsløse fyllstoffer.

De prøver seg frem med profesjonelle smakere, og følger nøye med på salget, for å se hvor grensen går før du opplever produktet som uspiselig. Hadde de kunnet selge deg bare sagrusket, så hadde de nok gjort det, for dette er billig ræl, som reduserer mengden ekte mat i «maten» din.

Samtidig er vi sykere og svakere enn noensinne, og menneskedyret er midt i et helt åpenbart helsemessig flykræsj.

Hva er det vi kaller sagrusk?

Det vi her velger å kalle sagrusk – fordi det er det det er, ren tremasse – er et såkalt polysakkarid («flere sukker») som utgjør hovedkomponenten i plantecellevegger. Industrien kaller det oftest “cellulose” for å kamuflere at det i realiteten er finmalt trevirke.

Selv om det teknisk sett er et kostfiber (et oppfunnet ord), er det ikke et stoff menneskedyret er utviklet for å spise. Dette er fullstendig ufordøybart for oss, og har ingen næringsverdi, og går rett til tarmen. Det har ingen næringsstoffer, ingen energi, og har ingen funksjon annet enn å øke volumet og vekten på maten, uten å måtte bruke dyre, ekte ingredienser.

Når du så ser på kiloprisen i butikken, så skal du helst vite hva det er som koster 200 kroner kiloen – for hvis det er sagrusk på ingredienslisten, betaler du altså den kiloprisen for nettopp sagrusk – og sikkert vann. Ved hjelp av sagrusk kan man nemlig også bruke mer vann, og ta ut enda mer av det ekte fettet, der næringen egentlig ligger.

Sagrusk fungerer som en hydrokolloid, altså et stoff som suger til seg og holder på vann. Når produsentene tilsetter det i maten, kan de øke væskeinnholdet uten at produktet blir flytende eller uappetittlig.

Kiloprisen du ser på er dermed for sagrusk, vann, og annet de kan putte i det. Det er klassisk svindel, på lik linje med å fylle bensintanken din med 30 % vann og fortsatt kreve full pris for «bensin».

Hvor finner vi sagrusk i maten?

Sagrusk har sneket seg inn i en rekke matvarer der du minst venter det. Dette handler ikke om å gi deg bedre helse, men om å redusere produksjonskostnadene og øke marginene for matindustrien. Noen av de mest vanlige produktene som inneholder sagrusk er:

Brød og bakervarer: Matindustrien spekker brødet med sagrusk for å gi det en luftigere konsistens og øke volumet, slik at de kan bruke mindre mel. Dette gir et billigere produkt for dem – men du betaler fortsatt full pris. De prøver seg frem hvor mye før du reagerer, og det kan godt tenkes du kjenner det godt spesielt i billige brød nå når du vet om det.

Ferdigrevet ost: Mange ferdigrevne oster inneholder opptil 4 % sagrusk for å forhindre klumping. I praksis betyr det at du betaler full pris for en vare som er delvis strødd ut med trestøv. Hva er galt med en hel og ren ost? Jeg tror ikke vi får tennisalbue av å raspe den selv 😉

Ferdigmat og prosesserte kjøttprodukter: Pølser, kjøttdeig og panerte fiskeprodukter er ofte fylt med sagrusk for å binde vann og øke volumet. Mange panerte fiskeprodukter inneholder mindre enn halvparten fisk. Det betyr at hvis du betaler 200 kroner kiloen, så koster den egentlige maten 400 kroner kiloen – eller hur?

Iskrem og meieriprodukter: Først lurer de oss til å spise fettfrie produkter. Så tar de fettet ut, og bruker det i annen fabrikkmat de måtte finne på. Og så, for at lettprodukter ikke skal virke vannete, tilsettes sagrusket da for å gi en kremet følelse – for uten fett er det jo ikke kremete. Dette brukes spesielt i fettreduserte meieriprodukter, noe som gir illusjonen av ekte iskrem eller yoghurt – men realiteten er at du betaler gode kroner for et tvilsomt produkt.

Hvorfor gjør produsentene dette?

Det korte svaret er penger – tadaa! Ved å bytte ut ekte råvarer med billigere fyllstoff kan de redusere produksjonskostnadene drastisk, uten å senke prisene. Samtidig markedsføres sagrusk ofte som “kostfiber”, som gir inntrykk av at det er en helsefordel – for dette har de pinadø også klart å selge oss! – selv om det verken inneholder vitaminer, mineraler eller noe som helst av næringsverdi.

Moderne matsvindel: Den skjulte tommelen på vektskålen

I gamle dager kunne en lur slakter lure tommelen ombord på vekten for å lure deg til å betale for mer kjøttvekt enn du faktisk fikk. Vi kan flire litt av den gamle praksisen, men i dag skjer nøyaktig det samme – bare på industrielt nivå. Du tror du kjøper en fullverdig vare, men du får oppblandet, utvannet og forfalsket mat.

Er sagrusk trygt å spise?

Sagrusk er godkjent som tilsetningsstoff av matmyndighetene, og ikke ansett som problematisk (ennå), men det betyr ikke at det er gunstig for deg. Å spise trestøv er kanskje ikke farlig i seg selv, men det erstatter for det første næringsrik mat som kroppen din faktisk trenger. Du fyller magen med «ingenting», og cellene dine, også hjerte- og hjernecellene, lider.

Problemet er ikke at det er giftig, men at industrien systematisk fjerner næring fra kostholdet ditt mens du betaler full pris for mindre mat og mindre energi, og kanskje du til og med eter på deg sykdommer som «ingen forstår hvor kommer fra». Dette er jo legestandens standardsvar på omtrent all moderne helseproblematikk; det bare er sånn, vi vet ikke hvorfor, og den enda mer tragiske det bare kommer med alderen.

Hva skjer hvis du er allergisk mot trevirke og pollen?

Dersom du har en pollenallergi, astma eller en kjent overfølsomhet for trematerialer, kan sagrusk i maten potensielt utløse betennelsesreaksjoner, luftveisproblemer eller mageplager. Dette gjelder spesielt personer som reagerer på:

• Bjørkepollen (som har kjente kryssreaksjoner med matvarer)
• Trebaserte partikler i luften (for eksempel snekkerstøv)
• Cellulose i farmasøytiske produkter og mat

Matindustrien slipper helt unna fordi sagrusk ikke regnes som et klassisk allergen – selv om det stammer fra tremateriale som mange reagerer på.

Kryssreaksjoner – en ukjent risiko

Kroppen kan også feiltolke proteiner fra sagrusk som lignende allergener, noe som kan utløse reaksjoner selv om du ikke er direkte allergisk mot selve trevirket. Noen mulige kryssreaksjoner kan være:

• Bjørkepollenallergikere kan reagere på sagrusk fra bjørkebasert cellulose
• Personer med sensitiv tarm (IBS, Crohns, cøliaki) kan oppleve irritasjon fordi kroppen ikke er laget for å fordøye trestøv
• De med histaminintoleranse kan få forverrede symptomer hvis sagrusk påvirker tarmfloraen negativt

Matindustrien tar ingen ansvar

Siden sagrusk ikke regnes som et allergen, finnes det ingen krav om merking eller advarsler, selv om det finnes tydelige biologiske mekanismer for hvordan det kan utløse reaksjoner hos følsomme personer.

Så hva betyr det? At folk som reagerer på dette blir fortalt at de “innbiller seg ting”, mens industrien fortsetter å spe ut maten med tremasse og kaller det kostfiber.

Hvordan kan du unngå å bli lurt?

Vil du ha ekte mat? Da må du være bevisst på hva du kjøper. Her er noen konkrete tiltak:

• Les ingredienslisten nøye: Se etter ord som “cellulose”, “mikrokrystallinsk cellulose” eller “cellulosepulver” – det er sagrusk i forkledning.
• Velg hele matvarer: Kjøp hel ost i stedet for ferdigrevet, og lag maten din fra bunnen av.
• Vær skeptisk til ferdigmat og lettprodukter: Disse er ofte spekket med billig fyllstoff og juks.

Og les denne artikkelen om hva ekte mat er!

Hva skjer forresten med dyrene som fôres slik?

Og det er her det virkelig blir dobbelt grotesk. Matindustrien gir oss det samme fôret som de bruker på fabrikkoppdrettede dyr, og det vi kaller «mat» er ofte ikke stort bedre enn det de fôrer opp storfe, svin og oppdrettsfisk med. Sagrusk og frøoljer er søppelmat for både dyr og mennesker, og dyrene blir dessverre også søppelmat når industrien manipulerer dem, og gir dem et fôr de ikke er laget for.

Storfe på kraftfôr får betennelser, fettlever og blir slaktet før de kollapser av alvorlig sykdom

Oppdrettslaks får sprengt leveren av frøoljer og mister fargen og går i oppløsning

Griser blir syke og overvektige – akkurat som menneskedyret blir når vi spiser det samme

Så hvorfor skulle vi bli sunne av å spise dette søppelet? Vi vet at dette ikke fungerer for dyrene, og mange av oss syns forferdelig synd i dyr som må spise all denne spkalte maten som vi vet er feil for dem – men vi har samtidig latt oss lure til å tro at det er bra for oss.

Sagrusk, frøoljer og industrielt fôr gjør deg faktisk til en «fabrikkoppdrettet versjon av deg selv» – syk, svak og dårlig bak, og evig sulten av mangel på ekte næring – og ikke minst avhengig av mer og mer prosessert mat som gir disse korte glimt av rus og lykke.

Vi er jo et rovdyr vi også, akkurat som laksen, og vi sitter i dag og praktisk talt spiser fabrikkpellets akkurat som den. Er det rart vi er like syke?

Men så, kan en pollenallergiker eller en person med intoleranser også reagere på dyr som har blitt fôret med sagrusk og frøoljer? Ja, det er absolutt mulig, og det er ingen grunn til å avvise denne sammenhengen bare fordi den ikke er «godkjent» av dagens helsemyndigheter.

From McDonald’s To Organic Valley, You’re Probably Eating Wood Pulp

A Brief History of Wood Pulp in Food

31 Foods You’re Eating That Contain Sawdust

Is Cellulose Fiber Safe to Eat?

Understanding Cellulose Allergy: Causes, Symptoms, and Treatment

ImmunoCAP cellulose displays cross-reactive carbohydrate determinant (CCD) epitopes and can cause false-positive test results in patients with high anti-CCD IgE antibody levels

Can Feedstocks Trigger Allergic Reaction in Humans Up the Food Chain?

Potential Transfer of Peanut and/or Soy Proteins from Poultry Feed into Meat, Eggs, and Tissues

Trær og planter kan bli nye tilsetningsstoffer i lettprodukter

Tilsetningsstoff endret tarmfloraen hos mennesker

Karboksymetylcellulose

Mye brukte tilsetningsstoffer under lupen hos Mattilsynet

Bruk av tilsetningsstoffer

Allergic Reactions to Cellulose and Its Derivatives

Kryssallergi – Norsk Astma- og Allergiforbund