Livsfarlige kostholdsråd?

I 1977 i USA, og på 80-tallet i Europa og Norge, ble de første nasjonale kostholdsrådene introdusert. Disse anbefalingene, som fokuserte sterkt på å redusere inntaket av fett og kolesterol, og ikke minst øke inntaket av karbohydrater og vegetabilske oljer, ble fremstilt som et stort fremskritt for folkehelsen.

Dette er første gang vi ble fortalt hva som er bra å spise, og hva som ikke er bra.

Men hva om disse rådene tvert imot var starten på en epidemi av fedme og kroniske sykdommer? Hva tenker vi når vi ser oss omkring? Har rådene hjulpet? Hva sier tallene?

Dr. Zoe Harcombe fillerister kunnskapsgrunnlaget

Dette er blant spørsmålene den alltid så fabelaktige Dr. Zoë Harcombe tok opp i sin doktorgradsavhandling, “An examination of the randomised controlled trial and epidemiological evidence for the introduction of dietary fat recommendations in 1977 and 1983: A systematic review and meta-analysis”.

Hun fant at rådene som ble gitt, slett ikke var basert på noen som helst solid vitenskap.

De randomiserte kontrollerte studiene (RCT-er) som var tilgjengelige på den tiden, inkluderte for det første kun menn som allerede hadde hatt hjerteinfarkt.

Studiene inkluderte altså ingen friske personer, og ikke bare det, de inkluderte heller ingen kvinner.

Basert på dette, altså svake studier av hjertesyke gamle menn, ble kostholdsrådene for oss alle, kvinner og barn, unge og gamle formet. Vi skulle altså slutte å spise tradisjonell mat som kommer fra naturen, og bytte den ut med fabrikkmat, vitaminer og statiner.

Kostholdsrådene har vært svært lite forandret med tiden, til tross for at folkehelsen helt åpenbart har vært i fritt fall. Det er påfallende at kostholdsrådene i seg selv ikke har blitt studert, og fått stå praktisk talt uimotsagt, til tross for menneskedyrets åpenbare forfall.

Nina Teicholz: En skremmende virkelighet

Undersøkende journalist og prisvinnende forfatter Nina Teicholz begynte sin reise inn i ernæringsforskningens verden med et åpent sinn, men raskt ble hun sjokkert over det hun oppdaget.

I sin bok The Big Fat Surprise beskriver hun hvordan hun følte at hun nærmest intervjuet selveste mafiaen når hun undersøkte hvordan kostholdsrådene ble til. Hun avdekket omfattende korrupsjon, interessekonflikter og en urovekkende mangel på vitenskapelig grunnlag bak anbefalingene.

Teicholz fant at det ikke finnes solide studier som understøtter rådene om å redusere mettet fett og bytte det ut med vegetabilske oljer.

Tvert imot viste flere studier at folk som fulgte disse rådene, opplevde en økt risiko for slag og hjerte- og karsykdommer.

Hun dokumenterer også hvordan bruken av vegetabilske oljer, som er rike på omega-6-fettsyrer, kan bidra til betennelse i kroppen, noe som igjen kan føre til en rekke kroniske sykdommer.

Hennes arbeid belyser hvordan kommersielle interesser og en blind tro på utdatert vitenskap har dominert ernæringspolitikken i flere tiår. Dette har ikke bare forhindret en sunn offentlig debatt, men også kostet utallige menneskeliv.

En epidemi i tall, og folkehelse i fall

Før 1977 økte forekomsten av fedme og kroniske sykdommer allerede gradvis, fra tiden rundt industrialiseringen, og innføringen av vegetabilske oljer i kostholdet, men etter innføringen av de nye kostholdsrådene, bare eksploderte tallene.

I USA lå fedmeraten på rundt 15 % i begynnelsen av 1970-årene, men innen 2000 hadde den nær doblet seg, og nå er halve befolkningen regnet som overvektige. Samtidig økte forekomsten av diabetes type 2 dramatisk, i takt med at sukker og ultraprosessert mat ble stadig mer dominerende i kostholdet.

Når det gjelder metabolsk helse, fant en studie publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) i 2016 at kun 12,2% av amerikanske voksne oppfylte kriteriene for metabolsk helse.

Det betyr at hele 87,8% har en eller annen form for metabolsk/ matrelatert ubalanse eller helseproblem!

En visualisering av denne utviklingen viser hvordan trender for fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, kreft, demens og psykisk sykdom alle skyter i været etter 1977. Den bratte stigningen sammenfaller påfallende med innføringen av kostholdsråd som oppfordret til mindre fett og mer karbohydrater.

Grafen viser hvordan ikke bare fedmen, men også alle andre plager og sykdommer tok av som en rakett i det øyeblikket kostholdsrådene ble innført.

Hva var feil med kostholdsrådene?

Dr. Harcombe fant at studiene som lå til grunn for rådene, ikke bare var ufullstendige, men også manglet statistisk signifikante resultater. Ingen av studiene viste at redusert fettinntak reduserte total dødelighet eller risiko for koronar hjertesykdom.

Faktisk viste noen av studiene ingen sammenheng mellom fettinntak og sykdom i det hele tatt.

I tillegg ble mettet fett demonisert uten god grunn. Denne antakelsen ble basert på epidemiologiske studier, som er observasjonsstudier, og ikke kan bevise årsakssammenhenger.

Slike observasjonsstudier er kun ment for å få gode ideer til hva man skal studere på virkelig.

De virkelige studiene ble faktisk gjennomført, blant annet Minnesota Coronary Experiment, og Sydney Diet Heart Study, men resultatene viste økt dødelighet, og ble gjemt vekk i 40 år. Det høres helt rabiat ut, men det er helt sant!

Samtidig ble planteoljer og raffinerte karbohydrater fremmet som sunne alternativer – et valg som i ettertid virkelig har fått katastrofale konsekvenser.

Rådene ble fulgt

En viktig faktor som ofte overses, er at kostholdsrådene faktisk ble fulgt. Det sies at fordi vi er slappe unnasluntrere, så virker ikke rådene.

Vi har blitt utsatt for en form for kollektiv gaslighting, der vi får høre at vi bare er late og mangler selvdisiplin, og at det er derfor de ‘utmerkede’ kostholdsrådene ikke fungerer. Men hva om sannheten er at rådene aldri har vært gode, aldri vitenskapelig fundert, og at det er disse som er den egentlige årsaken til fedme- og sykdomsepidemien?

Veldig mye tyder på det.

Studier viser at folk reduserte sitt totale fettinntak som en andel av energiinntaket, samtidig som de økte inntaket av karbohydrater. Dette skiftet i makronæringsstoffer stemmer overens med anbefalingene om å basere kostholdet på kornprodukter, frukt og grønnsaker, mens fett, spesielt mettet fett, ble sterkt redusert.

Samtidig begynte befolkningen å bruke stadig større mengder frøoljer, som margarin og raffinerte planteoljer, som er høyprosessert og rike på omega-6-fettsyrer. Til tross for dette så vi ingen reduksjon i kroniske sykdommer; snarere opplevde vi en dramatisk økning i fedme og relaterte helseproblemer.

Dette understreker at selve rådene, og ikke manglende etterlevelse, er grunnleggende feil.

Professor Tim Noakes: Fra høykarbo til lavkarbo

En annen sterk kritiker av kostholdsrådene, er Professor emeritus Tim Noakes, ved University of Cape Town i Sør-Afrika.

Noakes var faktisk tidligere en forkjemper for et høykarbohydratkosthold, spesielt for idrettsutøvere.

Han skrev den berømte boken Lore of Running, som ofte blir referert til som «karbohydratbibelen», der han hevdet at karbohydrater var den beste energikilden for prestasjon.

Etter egne helseutfordringer, inkludert en diagnose med type 2-diabetes, gjorde han en dramatisk helomvending:

I dag mener han at mennesket er evolusjonært tilpasset et kosthold basert på fett og kjøtt, og at karbohydrater er en av de største årsakene til den moderne fedme- og sykdomsepidemien.

Noakes har uttalt at mye av det han skrev i Lore of Running var feil, og han har blitt en ledende forkjemper for lavkarbo, høyfett-dietter (LCHF).

I 2017 gikk han så langt som å kalle kostholdsrådene et «folkemord».

Han hevdet at ved å fremme et høyt karbohydratinntak og redusere fettinntaket, har helsemyndigheter forverret folkehelsen. Hans kontroversielle uttalelse har skapt debatt, men understreker alvoret han ser i situasjonen.

Konsekvensene: Fedme og kroniske sykdommer

Etter innføringen av kostholdsrådene, er det ingen som helst tvil om at fedme, diabetes type 2 og andre kroniske sykdommer umiddelbart begynte å stige i et alarmerende tempo.

Tallene er ubestridelige, og vi ser det rundt oss hver eneste dag.

Vi ser en epidemi av hjerte- og karsykdommer, kreft, demens og psykiske lidelser som lett kan spores tilbake til et kosthold dominert av ultraprosessert mat, planteoljer og sukker.

Samtidig har naturlige fettkilder som smør, talg og animalsk fett blitt skiftet ut med margarin og industrielt bearbeidede oljer – om man spiser fett i det hele tatt!

Mange rører knapt fett, enda det er bokstavelig talt livsviktig. Og med en hjerne som i all hovedsak består av fett, og med alle nervetråder, og hver eneste celle, som trenger fett for å virke og eksistere, så sier det seg selv at forfallet må komme.

En ny retning

I dag er det på tide å gå tilbake og stille spørsmål ved fundamentet for de kostholdsrådene som ble innført for nesten 50 år siden.

Vi trenger å anerkjenne den rollen naturlig, animalsk mat spiller i helsen vår, og slutte å demonisere fett som en fiende. Det er veldig påfallende at det smarteste dyret i skogen trenger alle disse ekspertene for å klare å spise riktig – da ser vi på en måte at dette er en konstruksjon skapt av sterke krefter.

Som Dr. Harcombe, Nina Teicholz og Professor Noakes påpeker, sammen med mange andre profesjonelle stemmer i kostholdsrdebatten, er det på tide med ærlighet i ernæringsforskningen. Det er ikke bare en akademisk øvelse – det handler om å redde liv og forhindre fremtidige generasjoner fra å lide av de samme feilene.

KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory