Magert kjøtt-paradokset

Magert kjøtt-paradokset handler om hvordan vi må ta et Leap of Faith og spise mer fett. Hvordan mangelen på fett kan holde oss i sukkerforbrenningsmodus, selv om vi ikke spiser karbohydrater, og dermed en forklaring for mange om hvorfor vi ikke kommer oss skikkelig «over kneika» og inn i dyp og god og høytfungerende ketose.

Paradokset med magre proteiner som kyllingbryst og hvit fisk, egentlig supersunne produkter, er at de faktisk kan være en metabolsk felle hvis du ikke er oppmerksom.

Du skulle tro at å spise utelukkende animalsk protein ville gjøre deg til en uovervinnelig carnivore, en fettforbrennende maskin. Men hvis du fjerner fettet og sitter igjen med kun magert kjøtt, kan du ende opp i en metabolsk hengemyr – aldri helt fettadaptert, men heller ikke på en stabil glukosebane.

Du er i limbo mellom dem begge.

Dette kan vi kalle magert kjøtt-paradokset, og med denne kunnskapen kan man kanskje komme over en kneik, og inn i denne vidunderlige ketosetilstanden vi hører så mye om, men ikke helt har kjent på selv.

Kan det tenkes også at mange idrettsutøvere og kroppsbyggere har gått i denne fellen, og at det er derfor de ikke finner tilbake til sitt maksnivå, og til utvikling, på carnivore?

Randle-syklusen: En dragkamp mellom sukker og fett

La oss starte med grunnlaget for dette paradokset: Randle-syklusen, også kjent som glukose-fettsyre-syklusen. Denne mekanismen styrer om kroppen din forbrenner fett eller glukose, avhengig av hva som er tilgjengelig. Dette handler altså ikke om forbrenning i den forstand at man skal gå ned i vekt, men om hvordan kroppen veksler mellom ulike typer drivstoff, ut fra hva som er tilgjengelig. For et drivstoff MÅ vi ha, og ganske mye hver eneste dag.

Når glukose dominerer, er insulinet høyt, og fettforbrenningen undertrykkes. Insulinet er på plass for å styre blodsukkeret inn i cellene for energi, men også inn i fettcellene for å spare energien til senere.

Når fett dominerer, er motpolen til insulin, glukagon, høyt. I motsetning til det anabole hormonet insulin, er glukagon katabolsk – altså selvspisende. Glukagon bryter altså ned fettcellene, slik at de kan bli til energi for oss.

Og her kommer problemet:

Hvis du kun spiser magert kjøtt, og ikke har tilgang på nok fett som drivstoff, tvinges kroppen din inn i en glukoseavhengig tilstand, selv uten å spise karbohydrater.

Hvordan magert holder deg fast i sukkerforbrenning

Glukoneogenese tar over

Protein er ikke en effektiv direkte energikilde, og kroppen foretrekker fettsyrer og glukose. Men den kan bruke proteiner som energi dersom det ikke er hverken fett eller sukker tilgjengelig.

Da konverterer vi protein til glukose gjennom en prosess i som heter glukoneogenese (GNG) for å dekke energibehovet. Protein kan bli til sukker, men det kan ikke bli til fett. Slik er altså fett essensielt for overlevelse; det må tilføres utenfra, eller være tilgjengelig i lagret versjon.

Resultatet når fett ikke er tilgjengelig, og vi heller ikke spiser karbohydrater er da kronisk glukoseproduksjon, økt insulinrespons og begrenset fettforbrenning.

Man er fremdeles i en tilstand med høyt insulin, som som nevnt hindrer fettforbrenning, og man lever av sukkerenergi, akkurat som når vi spiste karbohydrater – bare på en veldig ineffektiv måte.

Hvis du ikke spiser fett, vil leveren ikke produsere nok ketoner, om i det hele tatt, som er essensielle for hjernefunksjon, utholdenhet og stabil energi.

• Du kommer aldri over kneika og inn i keto-euforien

• Energien din er ustabil, med svingninger gjennom dagen

• Du klarer ikke å brenne kroppsfett

• Du mister motet, og troen på carnivore

Rabbit Starvation

For mye protein uten fett er ikke bare en metabolsk bommert – i det lange løp kan det faktisk være direkte livsfarlig. Heldigvis er kroppen så mektig at vi neppe klarer å utholde å ende der, men dette er viktig å forstå for å komme opp av en grop der man jobber hardt med carnivore-dietten sin, men ikke ser eller kjenner resultatene man hører andre ha.

Tidlige jegere og nomader visste av erfaring det ovennevnte godt, at fett var livsviktig, og at hvis de bare klarte å fange magre dyr, som for eksepmel kaniner, så ville de ikke kunne overleve.

Dette kalte de rabbit starvation – kaninsult.

Symptomer inkluderer:

• Diaré og mageproblemer
• Ekstrem sult, selv om du spiser
• Utmattelse, tretthet og hjernetåke
• Man fryser selv om temperaturen egentlig er grei
• Man mister muskelmasse og styrke og organene krymper
• Kvalme, apati, og i ekstreme tilfeller, død

Kroppen kan ikke forbrenne ubegrenset protein som drivstoff. Du trenger fett, ellers blir du syk.

Ustabil energi og blodsukkerkaos

Glukoneogenese er behovsdrevet, noe som betyr at den produserer glukose etter kroppens behov. Men dette kan føre til energikollapser, der du opplever:

• Irritasjon og trøtthet.
• Evig matlyst, selv etter et stort måltid.
• Aldri en følelse av skikkelig metthet.

I motsetning til en fettdrevet metabolisme, hvor jevn energi og stabilt blodsukker dominerer, blir du sittende fast i karbohydratlignende blodsukkersvingninger.

Tap av metabolsk fleksibilitet

En optimalt fettadaptert person bør kunne veksle mellom fett og glukoseforbrenning uten problemer. Men hvis kroppen din er låst fast i en proteindrevet glukoseproduksjon, vil du aldri oppnå:

• Evnen til å gå lange perioder uten mat.
• Effektiv fettforbrenning.
• Klar og stabil mental energi.

Løsningen: Spis fett som et rovdyr

Den eneste måten å unnslippe magert kjøtt-paradokset er å spise nok fett. Menneskekroppen er designet for å fungere på fett og protein sammen, ikke protein alene.

Den ideelle makrofordelingen for en fettadaptert tilstand er 70-80 % fett og 20-30 % protein målt i kalorier. Dette er ofte litt misforstått. Siden fett har 9 kalorier per gram, og protein har 4 kalorier per gram, betyr det at en halvt-om-halvt-diett kan passe bra. Når man veksler mellom ulike rike matvarer, og spiser alt det tilhørende fettet, ender man oftest opp med et greit forhold mellom fett og protein uten å måtte spise øsekar med smør.

For man kan også spise for mye fett, og overskuddet kan ødsles av kroppen, som for eksempel at man blir veldig varm, at man spontant får mer lyst å finne på ting, og du kan komme til å rett og slett tisse energien ut, eller puste den ut.

Men kroppen kan også finne på å lagre den, så en balanse er viktig. Har man lenge levd i kaloriunderskudd på grunn av tradisjonell slanking, må kroppen venne seg til den nye energien. Man kan derfor legge på seg i begynnelsen.

Beste fettkilder for å bryte fri fra fellen

• Fete kjøttstykker – Ribeye, brisket, lammeskulder, svineribbe.
• Animalsk fett – Talg, smult, smør, ghee.
• Eggeplommer – Perfekt blanding av fett og protein.
• Fet fisk – Laks, makrell, sild.
• Innmat – Lever, beinmarg, nyrefett (suet).

Når du øker fettinntaket, skjer magien:

• Ketoner gir drivstoff til hjernen og musklene.
• Fettforbrenning blir dominerende, og energien stabil.
• Insulinet forblir lavt, noe som hindrer metabolske krasj.
• Sulten forsvinner, og ekte metthet tar over.

Konklusjon: Omfavn fettet

Magert kjøtt-Paradokset er en av de viktigste metabolske leksjonene en carnivore kan lære. Protein alene er ikke nok. Uten fett bryter kroppen din sammen, og du mister de enorme fordelene med en fettfokusert metabolisme.

Så kast kyllingbrystet, dropp den magre biffen, og hell smør på kjøttet ditt! Det er slik du låser opp ekte energi, styrke og helse.

Kilder:

Energy Source, Protein Metabolism, and Hunter-Gatherer Subsistence Strategies

Protein toxicity

Rabbit starvation (protein poisoning)

The Randle cycle revisited: a new head for an old hat

How ancestral subsistence strategies solve salmon starvation and …

The Randle Cycle – Ben Bikman – YouTube

FLERE KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory