Minnesota Coronary Experiment

Minnesota Coronary Experiment

The Minnesota Coronary Experiment er en studie som er et slående eksempel på hvordan viktige vitenskapelige funn ble holdt tilbake, og hvordan denne alvorlige handlingen ble med på å bestemme kostholdsrådene, og hele folkehelsefortellingen, i flere tiår og frem til den dag i dag.

Minnesota Coronary Experiment ble gjennomført mellom 1968 og 1973, fremmet som en av de mest grundige testene av kosthold-hjerte-hypotesen/diet-heart-hypothesis.

Denne hypotesen, skapt av fettfobiens far Ancel Keys, hevder at mettet fett i kosten øker kolesterolnivåene, som igjen fører til hjertesykdom.

Denne studien ble ledet av Dr. Ivan Frantz og finansiert av U.S. National Institutes of Health (NIH).

Målet var å undersøke om det å erstatte mettet fett med flerumettet fett (spesielt linolsyre fra vegetabilske oljer) kunne redusere risikoen for hjertesykdom.

Deltakerne i studien var pasienter på sykehjem og psykiatriske institusjoner, noe som ga forskerne helt kontrollerte forhold for å studere effektene av kosthold.

Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper:

Kontrollgruppen, som spiste et typisk gammeldags amerikansk kosthold, som pleide å være rikt på mettet fett fra kjøtt, smør og talg..

Intervensjonsgruppen fikk et kosthold rikt på flerumettet fett fra maisolje, i stedet for mettet fett.

Følgende hovedfunn ble holdt skjult i 40 år (!)

Selv om studien var designet spesielt for å bekrefte kosthold-hjerte-hypotesen, var resultatene uventede. Intervensjonsgruppen som spiste flerumettet fett, opplevde faktisk en reduksjon i serumkolesterol. Problemet var imidlertid følgende:

Ingen reduksjon i dødelighet: Til tross for kolesterolreduksjonen, var det ingen tilsvarende reduksjon i dødsfall forårsaket av hjertesykdom, eller total dødelighet.

Økt dødelighet: Pasienter som hadde størst reduksjon i kolesterol hadde tvert imot en økt risiko for død, noe som allerede den gang burde stilt spørsmål om sikkerheten og effektiviteten av slike kostholdsendringer.

Studien til tross; vi ble massivt advart mot mettet fett, og frasen «Hot fat down a cold drain pipe» begynte å sirkulere.

Slagordet ble og er ofte brukt som en metafor for å forklare hvordan mettet fett, som fett fra smør, talg eller animalsk fett, oppfører seg i blodårene, sammenlignet med en rørledning. Det har blitt brukt for å skape et mentalt bilde av at mettet fett «stivner» i blodårene på samme måte som fett kan stivne og tette et avløpsrør når varmt fett møter kaldt vann. Flere generasjoner er hjernevasket med denne skremselspropagandaen.

Disse funnene utfordret imidlertid den rådende oppfatningen på 1970-tallet, om at kolesterol og mettet fett var hovedårsakene til hjertesykdom, så funnene ble gjemt i en kjeller.

Hvorfor ble det skjult?

Resultatene ble altså ikke publisert den gangen, sannsynligvis fordi de motsa de dominerende oppfatningene om kolesterol og mettet fett. Dette er egentlig regnet som en slags vitenskapelig svindel, for kutymen er at man publiserer alle funn – også når de sier det motsatte av hypotesen vår.

Kosthold-hjerte-hypotesen hadde helt siden Ancel Keys oppfant den, fått stor aksept, og hadde allerede påvirket retningslinjer for folkehelse, matindustriens praksis, medisinske råd, og myndighetenes investeringer og politiske føringer.

Så hvorfor denne korrupsjonen, som man må kalle det?

  • Bekreftelsesbias: Forskerne kan selvsagt ha hatt vanskeligheter med å akseptere resultater som motsa den etablerte tro. Likevel skal resultater publiseres, så det er ikke trolig de fant på dette av seg selv.
  • Industriell innflytelse: Studien ble utført i en tid hvor produsenter av vegetabilske oljer hadde fått stor interesse av å fremme flerumettet fett som et sunt alternativ. Hele hundreåret satset USA stort på å fremme produksjon og bruk, og subsidiene satt løst.
  • Karrieremessige bekymringer: Å publisere funn som underminerte det rådende narrativet/fortellingen man var enige om, og den ønskelige fortellingen ut fra Ancel Keys hypotese, kunne ha satt forskernes omdømme og karrierer i fare, og strengt tatt vært et karrieremessig selvmord. Å si dette imot, og tro man ville kunne få bevilgninger til nye studier – og altså en fortsatt karriere – var og er usannsynlig.

Gjenoppdagelse og reanalyse

I 2016 oppdaget Dr. Christopher E. Ramsden, en forsker ved U.S. National Institutes of Health, de manglende dataene fra MCE og publiserte en reanalyse i The BMJ. Ramsden spesialiserer seg på å undersøke glemte eller oversette kostholdsstudier.

Reanalysen bekreftet de opprinnelige funnene og gjenopplivet debatten om gyldigheten av kosthold-hjerte-hypotesen. Studien viste at selv om kostholdsendringer kunne senke kolesterol, reduserte de ikke risikoen for død – og kunne faktisk øke den. Dette utfordret direkte flere tiår med kostholdsanbefalinger.

Betydning

Reanalysen av MCE har betydelige implikasjoner for ernæringsvitenskap og folkehelse:

  1. Kritikk av lipid-hypotesen: Funnene antyder at sammenhengen mellom kostholdsfett, kolesterol og hjertesykdom er langt mer kompleks enn tidligere antatt.
  2. Rollen til flerumettet fett: Selv om det er promotert som hjertevennlig, kan overdreven bruk av linolsyre-rike vegetabilske oljer være mindre gunstig – eller potensielt skadelig – enn antatt.
  3. Skepsis til kostholdsanbefalinger: Historien reiser spørsmål om hvordan folkehelseanbefalinger formes, og hvilken rolle industri og bias spiller i den vitenskapelige prosessen.

En bredere kontekst

MCE er ikke det eneste eksempelet på skjulte eller underrapporterte studier som utfordrer kosthold-hjerte-hypotesen.

Sydney Diet Heart Study, utført på 1960-tallet og reanalysert i 2013, fant lignende resultater: Erstatning av mettet fett med flerumettet fett senket kolesterol, men økte dødeligheten.

Til sammen viser disse funnene behovet for en mer nyansert forståelse av fett, kolesterol og hjertehelse – og en revurdering av flere tiår med kostholdsråd.

KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory

Vil du hjelpe å spre budskapet?