Hvordan lage kefir og surmelk

Kefir og surmelk er begge fermenterte melkeprodukter, men de produseres ved hjelp av forskjellige mikroorganismer og metoder. På en carnivorediett kan de utgjøre et velkomment tilskudd i matlisten, dersom man ikke har en overfølsomhet.

Her er en gjennomgang av de to prosessene, hvis du har lyst å prøve selv:

Kefir

Kefir lages ved fermentering av melk med kefirkorn, som består av en symbiotisk kultur av gjær og bakterier. Prosessen er som følger:

Ingredienser:

Du trenger melk (helst helmelk for rik smak og tekstur) og kefirkorn.

Forberedelse:

Legg kefirkornene i en beholder med melk. Bruk helst glass eller keramikk, da metall kan påvirke kefirkornene negativt.

Fermentering:

La beholderen stå ved romtemperatur i 12–48 timer. Tiden avhenger av ønsket smak og konsistens. Lenger fermentering gir en kraftigere og syrligere smak. Rør forsiktig innimellom for å sikre jevn fermentering.

Sil og gjenbruk:

Når kefiren er ferdig fermentert, siler du den for å separere kefirkornene fra væsken.
Kefirkornene kan deretter brukes på nytt i en ny batch melk.

Oppbevaring:

Den ferdige kefiren kan drikkes umiddelbart eller oppbevares i kjøleskap for en mildere modning.
Kefir har en kompleks smak, med en kombinasjon av syrlig og lett gjæraktig aroma. Den inneholder et bredt spekter av probiotika, inkludert melkesyrebakterier og gjær.

Surmelk

Surmelk, eller kulturmelk, lages ved å fermentere melk med spesifikke melkesyrebakterier, vanligvis fra slektene Lactococcus og Leuconostoc. Denne prosessen er enklere enn kefirproduksjon og innebærer følgende:

Ingredienser:

Du trenger melk og en startkultur (enten kommersiell kulturmelk eller en spesifikk bakteriekultur).

Oppvarming:

Varm opp melken til rundt 20–25 °C (romtemperatur). Det er ikke nødvendig å koke melken, da bakteriene trenger rå melk eller lett pasteurisert melk for å vokse.

Inokulering:

Tilsett startkulturen i melken. Hvis du bruker ferdig kulturmelk som startkultur, kan du bruke 2–3 ss per liter melk.

Fermentering:

La melken stå tildekket ved romtemperatur i 12–24 timer. Melkesyrebakteriene bryter ned laktosen i melken og produserer melkesyre, noe som gir surmelken sin karakteristiske syrlige smak og tykkere konsistens.

Kjøling og oppbevaring:

Når surmelken har nådd ønsket smak og tekstur, sett den i kjøleskapet for å stoppe fermenteringen.
Surmelk har en mildere og renere smak enn kefir, og den inneholder hovedsakelig melkesyrebakterier uten gjær.

Forskjeller i smak og tekstur

Kefir har en lettere kullsyreaktig følelse og en kompleks, fyldig smak på grunn av gjæren og det store spekteret av bakterier. Surmelk, derimot, er mykere og mindre kompleks, med en mild syrlig smak.

Begge er sunne, men kefir er kjent for å inneholde flere ulike probiotiske stammer, mens surmelk er enklere å lage og har en noe mer subtil smak.

KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory