Hva er egentlig karbohydrater?

Hva er egentlig karbohydrater? Og hvordan oppfører de seg i kroppen?

De fleste av oss er kjent med at sukker brytes hurtig ned, og går rett ut i blodet som glukose, og dermed får blodsukkeret til å stige voldsomt. Det som ikke er like kjent, er at det samme skjer med alle andre typer karbohydrater, som stivelse i for eksempel poteter, og fra korn enten det er finmalt eller grovt.

Blodet skal normalt ikke inneholde mer enn rundt 4 gram sukker til enhver tid, noe som tilsvarer omtrent en liten teskje. Så når vi spiser noe som inneholder kanskje 10 og 20 og 100 gram karbohydrater, så får kroppen det veldig travelt med å rense blodet for denne giften. For i kroppen er det dét sukker er for hver eneste celle; en veldig ødeleggende gift, så snart det blir bare pittelitt for mye.

Én skive vanlig hvitt brød inneholder 3-4 teskjeer sukker, og det er før vi har tatt på Nugatti. Sammen med Nugattien, ender vi med så mye som 6-7 teskjeer sukker, bare av en eneste liten skive. Dette er 5-6 teskjeer mer sukker enn blodet skal inneholde før det blir bokstavelig talt giftig for alle cellene våre.

Ikke en gift som i at vi faller død om på stedet, selvsagt ikke. Men en giftighet som over tid ødelegger litt og litt hver eneste dag.

Drikker man sammen med dette et lite glass appelsinjuice, som inneholder 5-6 teskjeer sukker, er vi plutselig oppe i 12-13 teskjeer sukker fra et veldig lite, og veldig næringsfattig måltid. 12-13 teskjeer sukker tilsvarer 48-52 gram sukker, i et blod som blir giftig hvis det øker noe særlig som helst fra 4 gram.

Dette var bare det første, bittelille måltidet for dagen, og slett ikke en uvanlig frokost for et barnehagebarn. Og interessant nok, er det Nugattien som er minst søt – sikkert overraskende for mange. 12-13 teskjeer sukker inn i et blod som blir giftig hvis det er mer enn 1.

Det er helt riktig at litt glukose i blodet til enhver tid er viktig og riktig, og at uten disse 4 grammene vil vi bli veldig syke og dø. Men dette fikser kroppen selv, og vi trenger ikke å spise en eneste karbohydrst hele livet for å oppnå disse perfekte målene i blodet. Leveren lager nemlig alle grammene med sukker den trenger fortløpende!

Det er når vi begynner å tulle med hva vi putter i oss at det går galt, og blodsukkeret skyter i været til giftige mengder.

Så de moderne mengdene karbohydrater som har blitt pushet i oss, nærmest bokstavelig talt med all denne propagandaen, har utvilsomt ført til veldig store problemer for menneskedyret.

Hvordan foregår nedbrytningen, altså metabolismen, av karbohydrater?

Når du spiser noe som inneholder stivelse, som poteter eller brød, starter nedbrytingen til sukker allerede i munnen. Spyttet ditt inneholder et enzym kalt amylase som bryter ned stivelsen til mindre sukkermolekyler, hovedsakelig maltose (en type disakkarid). Dette gjør at maten faktisk kan begynne å smake litt søtere mens du tygger. Det er ikke sikkert du kjenner det på tungen, for kanskje er maten gjemt i salt og andre smaker. For hjernen derimot, blir det sent salutter til områdene som holder styr på belønningssystemet ditt.

Dette er ikke et område som er opptatt av helsen din, og av næringsinnhold og levealder. Dette er et område som fokuserer på at livet skal være deilig. Når tungen din får varslet dette Fraggleberget at det er dop på vei, så får du en helt spesiell følelse av å nyte maten. Da betyr det ikke noe at maten ikke egentlig er mat. Det som betyr noe i det øyeblikket, er noe som må sammenlignes med en rus.

Alle som har en matavhengighet vet dette godt. De vet at noe bestemt ikke skal spises, og ender opp med å spise nettopp det de absolutt ikke skal spise. Til og med selv om de har sunn, næringsrik mat stående like ved.

Hjelper det med fiber, fullkorn og høy glykemisk indeks?

Fiberet i korn kan bremse hvor fort sukkeret slippes ut i blodet. Særlig i for eksempel fullkorn, fordi det tar lengre tid for enzymene å nå stivelsen. Da sier man at produktet har en «høy glykemisk indeks», eller GI.

Dette fremmes som den selveste hellige gral, men betyr bare at i stedet for at blodsukkeret stiger høyt og raskt, og faller like raskt igjen, ligger sukkeret og murrer i timevis, kanskje helt til du spiser enda en dose. Slik kan man risikere å gå med kronisk forhøyet blodsukker, selv om man ikke har sukkersyke/diabetes.

Så det må sies at dette er en meget hurtig måte å få diabetes på. Noe vi vet, slik utviklingen i samfunnet går. Vi vet.

Den videre veien for sukkeret

I alle ovennevnte tilfeller, og uansett kilde til dette sukkeret, går prosessen videre på samme måte som for stivelse, med full nedbryting i tynntarmen til glukose, og kanskje noe fruktose og galaktose. Raffinerte korn, som i hvitt brød eller pasta, brytes enda raskere ned, faktisk like fort som bordsukker, fordi fiberen og andre naturlige barrierer er fjernet.

Når glukosen er frigjort, tas den opp gjennom tynntarmveggen og går rett inn i blodet. Dette fører til en økning i blodsukkeret, som kroppen raskt må regulere. Bukspyttkjertelen skiller ut insulin, et hormon som hjelper cellene i kroppen med å ta opp glukosen fra blodet.

Bukspyttkjertelen slår også av glukagon, som er insulinets motsetning. Det er nesten verre. Der insulin er mesteren i å bygge noe opp, altså anabolsk, er glukagon mesteren i å bryte ting ned, katabolsk.

Så for å bryte ned for eksempel fett, som man ofte ønsker, så må insulinet ned. Dette skjer kun når blodsukkeret er normalt lavt, med denne ene nødvendige teskjeen, og ikke mer enn det. Da går glukagon opp, noe som aldri skjer når bukspyttkjertelen er opptatt med å lage insulin.

Bukspyttkjertelen har poetisk nok denne produksjonen gående i «de langerhanske øyer», hvor alfaceller lager glukagon (som bryter ned), og betaceller (som bygger opp). Det som er viktig å forstå, er at begge deler ikke foregår samtidig. Man må på en måte velge.

Så hvis man velger et kosthold med mye karbohydrater, altså mye sukker, så velger man å være i en tilstand av oppbygging. Det som kalles anabol status. Og det er derfor man snakker om anabole steorider som enkelte kroppsbyggere bruker. Og insulin er hormonet som driver dette, for insulin er skapt for å bygge, bygge, bygge, enten det er fett eller muskler.

Hvis man på dette karbohydratrike kostholdet ønsker å «slanke seg», er sult og underernæring og telling av kalorier det eneste alternativet. Dette er ikke et godt eller bærekraftig alternativ. Sult er muligens et dyrs vondeste og mest skremmende tilstand, eller hva? Så hvorfor gjør vi det mot oss selv?

Velger man i stedet et kosthold uten karbohydrater/sukker, så går mengden insulin betraktelig ned (for litt må vi ha), og mengden glukagon øker. Alfacellene, som i en motsetning til insulinets betaceller fra bukspyttkjertelen, begynner å øse på med glukagon. Og glukagon bryter ned fettet ditt, selv om du spiser deg mett. For glukagon ønsker å bryte ned, og trenger bare å slippes fri.

Hva gjør kroppen med alt sukkeret i blodet?

Insulin suser rundt og prøver å stappe det inn i cellene dine, men hvis cellene ikke har bruk for alt dette sukkeret til energi der og da, så ignorerer de insulinet, takker nei til sukkeret. Da må det omdannes til fett, og lagres et sted på kroppen.

Når man så over tid har hatt et stort overskudd av sukker (karbohydrater), er ikke bare vanlige funksjonelle celler lei av insulinet som maser. Også fettceller begynner å bli lei, og da har man oppnådd en sykdomstilstand som heter insulinresistens. Ingen celler har lyst på mer av alt sukkeret vi propper i oss. Da har man i praksis fått sukkersyke/diabetes 2, eller det man tidligere kalte aldersdiabetes, selv om mange nå får denne diagnosen allerede som barn.

Sukkeret forblir da i blodet, og man har et vedvarende høyt, og stadig høyere blodsukker. Før denne forhøyningen måles på legekontoret, har vi kanskje vært syk i mange år allerede, men en stadig større insulinproduksjon klarte å skjule det.

Den eneste løsingen da er å slutte å putte mer sukker inn. Utrolig nok kan man da reversere mange års problematikk på bare uker eller dager.

Nedenfor finner du en lang og kjedelig oversikt over typer karbohydrater og sukker Enjoy!

Hovedtyper karbohydrater

1. Monosakkarider (enkle sukkerarter)
   • Glukose (druesukker)
   • Fruktose (fruktsukker)
   • Galaktose
     
2. Disakkarider (to sammenkoblede sukkerarter)
   • Sukrose (vanlig bordsukker, glukose + fruktose)
   • Laktose (melkesukker, glukose + galaktose)
   • Maltose (maltsukker, glukose + glukose)
     
3. Oligosakkarider (3–10 sammenkoblede sukkerarter)
   • Raffinose (glukose + fruktose + galaktose)
   • Stachyose (glukose + fruktose + to galaktose)
   • Finner vi ofte i belgfrukter og visse grønnsaker.
     
4. Polysakkarider (komplekse karbohydrater, lange kjeder av glukose)
   • Stivelse (i poteter, ris, hvete, mais osv.)
     • Amylose (rettkjede)
     • Amylopektin (forgrenet kjede)
   • Glykogen (lagringsform i lever og muskler hos dyr)
   • Kostfiber (ikke fordøyelig for mennesker):
     • Cellulose
     • Hemicellulose
     • Pektin

Typer sukker (enkle og sammensatte sukkerarter)

1. Naturlige sukkerarter
   • Fruktose (i frukt, honning)
   • Glukose (i frukt, grønnsaker, honning)
   • Laktose (i melk og meieriprodukter)
   • Maltose (i spirende korn og maltekstrakt)
     
2. Tilsatt sukker
   • Sukrose (raffinert bordsukker, fra sukkerroer eller sukkerrør)
   • High-fructose corn syrup (HFCS, brukt i brus og ferdigmat)
   • Invertsukker (delvis nedbrutt sukrose, mer flytende)
     
3. Sukkeralkoholer (brukes ofte i sukkerfrie produkter)
   • Xylitol
   • Sorbitol
   • Mannitol
   • Erythritol
     
4. Andre varianter av sukker
   • Brunt sukker (sukrose med melasse)
   • Melis (pulverisert sukrose)
   • Kandissukker (krystallisert sukrose)
   • Honning (en blanding av fruktose, glukose og vann)
   • Agavesirup (hovedsakelig fruktose)
   • Kokossukker (sukrose med små mengder mineraler fra kokosblomsten)

Tilleggsdetaljer for karbohydrater

1. Modifiserte karbohydrater
   • Dextriner: Delvis nedbrutt stivelse (brukt i matprodukter som fortykningsmiddel).
   • Maltodextrin: En hydrolysert form av stivelse, ofte brukt i sportsdrikker og prosessert mat.
     
2. Uvanlige oligosakkarider
   • Verbascose: Et oligosakkarid som finnes i belgfrukter.
   • Fruktaner: Polymerer av fruktose (f.eks. inulin, funnet i jordskokk og løk).
     
3. Andre polysakkarider
   • Agarose og agaropektin: Fra rødalger, brukt i matvarer som gelatinalternativer.
   • Alginater: Fra brunalger, brukt som stabilisatorer i mat.
     

Ekstra sukkerarter og relaterte forbindelser

1. Sjeldne naturlige sukkerarter
   • Ribose: Finnes i RNA og er en energikilde i celler (ATP).
   • Arabinose: Naturlig i planter, ofte brukt i forskning.
   • Xylose: Finnes i tre og visse planter.
2. Tilsatt sukker i ulike former
   • Treacle: En slags sirup laget av sukkerrør eller sukkerbete (som melasse).
   • Glukosesirup: Enkle sukkerarter utvunnet fra stivelse, vanlig i bakverk og godteri.
3. Andre søtningsmidler (delvis karbohydrater)
   • Tagatose: Et lavkalorisukker som finnes naturlig i melk.
   • Lactitol: Brukes som et alternativ til sukker i sukkerfrie produkter.

Syntetiske søtningsmidler (kunstig fremstilt)

1. Aspartam
   • Bivirkninger: Kan forårsake hodepine, migrene, allergiske reaksjoner og har vært knyttet til nevrologiske problemer. Noen studier har antydet en forbindelse til kreft, selv om de fleste myndigheter mener det er trygt i moderate mengder.
   • Finnes i: Kostholdsdrikker, tyggegummi, dessertprodukter.
     
2. Sukralose (Splenda)
   • Bivirkninger: Kan forstyrre tarmfloraen, ha en negativ effekt på insulinfølsomhet, og noen mener det kan frigjøre giftige forbindelser når det varmes opp.
   • Finnes i: Søtningsmidler for baking og drikke, lav-kalori snacks.
     
3. Saccharin
   • Bivirkninger: Tidligere ble det knyttet til kreft i dyrestudier, men nyere forskning har ikke funnet denne sammenhengen i mennesker. Likevel er det fortsatt kontroversielt.
   • Finnes i: Kostholdsdrikker og søte produkter.
     
4. Acesulfam K
   • Bivirkninger: Kan ha negative effekter på tarmmikrobiomet, forårsake allergiske reaksjoner og potensielt føre til kreft, selv om det er godkjent av myndigheter.
   • Finnes i: Søtningsmidler, kostholdsdrikker, bakverk.
     

Naturlige søtningsmidler (kan være farlige i store mengder eller for visse individer)

1. Stevia
   • Bivirkninger: Selv om stevia anses som relativt trygt, kan store mengder føre til lavt blodtrykk, fordøyelsesproblemer eller hormonelle forstyrrelser. Det er også kontroversielt på grunn av hvordan enkelte stevia-ekstrakter kan fremstilles kjemisk.
   • Finnes i: Søtningsmidler, kostholdsprodukter, drikkevarer.
     
2. Agavesirup
   • Bivirkninger: Inneholder svært høye nivåer av fruktose, som kan føre til insulinfølsomhet, leverskader og fedme. Langvarig bruk kan øke risikoen for metabolsk syndrom.
   • Finnes i: Søte produkter, energidrikker, snacks.
     
3. Honning (kunne være kontroversielt i visse tilfeller)
   • Bivirkninger: Kan inneholde toksiner som botulinumsporer (spesielt farlig for babyer), og for høy inntak kan føre til en rask blodsukkerstigning. Rå honning kan også inneholde giftige stoffer.
   • Finnes i: Matvarer som naturlig søtningsmiddel.
     
4. Xylitol (sukkeralkohol)
   • Bivirkninger: Mens xylitol er trygt for mennesker i moderate mengder, kan det være ekstremt giftig for hunder, og for høyt inntak kan føre til fordøyelsesproblemer som diaré og oppblåsthet.
   • Finnes i: Tyggegummi, sukkerfrie godteri, bakverk.
     
5. Erythritol (sukkeralkohol)
   • Bivirkninger: Generelt ansett som trygt i små mengder, men kan føre til fordøyelsesproblemer som gass, diaré og oppblåsthet ved høye doser. Det er fortsatt usikkerhet rundt langsiktige effekter.
     
   • Finnes i: Lavkaloriprodukter og sukkerfrie alternativer.

KILDER

Foto: Shutterstocklisens

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory