
Fabrikkfisk: Syk mat og døde fjorder
La oss åpne øynene og se denne grusomheten som den virkelig er: Oppdrettsfisken er en skygge av sitt naturlige jeg, en deformert, næringsfattig hybrid, som ikke bare svømmer rundt i sine egne ekskrementer, men også bokstavelig talt råtner, og faller fra hverandre i levende live.
Dette er ikke fisk slik menneskedyret var ment å spise – dette er industrielt skapte frankenskapninger, fullstendig avhengige av antibiotika og kjemiske tilsetninger og spyling med giftstoffer for å i det hele tatt holde den flytende bare akkurat lenge nok til at den kan slaktes, og serveres deg på sølvfat.
Dette er unaturlig fabrikkmat, som bare later som om den er sunn. For det er den beviselig ikke.
Fra vill predator til sykelig fabrikkvare
Tenk deg en vill laks, en rå, muskuløs rovfisk som krysser Atlanteren, spiser småfisk og akkumulerer enorme mengder omega-3, vitamin D og sunne næringsstoffer. Så har du oppdrettslaksen, oppvokst i et bur – en feit, svak og sykelig blek versjon av sin ville fetter.
Fôret den får er ikke det naturlige, proteinrike kostholdet den er utviklet for, men en erstatning fylt med soya, rapsolje og annet søppel som fjerner det lille som er igjen av dens naturlige næringsprofil.
Villaks, makrell og torsk er rovfisk som lever av småfisk, krepsdyr og andre marine organismer. De er bygget for jakt, for bevegelse, for styrke. Men så kommer oppdrettsnæringen inn og står for den ultimate kastreringen: de tar disse rovdyrene og setter dem i bur, og på et helt absurd plantebasert fôr av soya, mais og rapsolje – mat som ikke kunne vært fjernere fra hva den naturlig trenger.
Resultatet? En fisk som mister sitt naturlige fettmønster, sin muskelprofil, sin styrke, sine næringsstoffer, og sitt livsgrunnlag. Omega-3-nivåene synker, vitaminene forsvinner, og i stedet for den helsebringende kraftpakken folk tror de spiser, får de i seg sykelig fabrikkmat som ikke lenger bærer havets signatur, på noen som helst måte.
Laksen er til alt overmål gusjehvit på fargen, og den «fine» rødfargen du ser i butikken er tilsatte fargestoffer – den er altså sminket, for å lure deg. Visste du det?
Og du trodde kanskje at røkelaksen var røkt? Visste du at det oftest er «flytende røyk», altså en ekkel olje med røykesmak som den råtne, selvdøde, gusjehvite laksen ligger og marinerer i? Har du noengang reagert på hvor sleip røykelaksen er blitt i våre dager?
Ren frankenmat.
Oppdrettsmakrell og torsk – de neste på offerlisten
Det var altså ikke nok å ødelegge laksen – nå står makrellen og torsken for tur. Makrellen, som en gang var en liten energibombe full av omega-3, vitamin D og marine proteiner, blir nå satt i bur og matet med industriens giftige oppskrift. Makrellen var en ekstremt kraftfull og muskuløs predator, faktisk en barracuda, som skjøt rundt i fjordene og ble ekstremt næringsrik fordi den var så sterk, rask og sulten.
Så puttet vi stakkaren i bur, akkurat som med laksen.
Den smaker ikke lenger som ekte makrell. Den inneholder ikke lenger de samme næringsstoffene – langt derifra. Den er ikke engang en skygge av sitt tidligere jeg – den er en svindel, et industrielt eksperiment, en regelrett forfalskning, akkurat som laksen.
Og torsken? Havets konge med sitt royale skjegg og alt, selve ryggraden i norsk fiskerinæring, presses nå inn i de samme systemene. Fra et liv i iskaldt hav på jakt etter naturlig bytte, blir den nå en industriell produksjonsvare, satt i fangenskap og presset til rask vekst på et kunstig kosthold.
Torsken har alltid vært en ren og naturlig proteinkilde, og nærmest nordmenns «hovedfisk» og grunn til overlevelse i det hele tatt – men hva skjer når vi lar det stakkars dyret vokser opp i fabrikkens maskineri? Den blir en smakløs, sykelig klump, uten næringsstoffene som opprinnelig gjorde den til en supermat.
Det er nemlig fremdeles helt sant at «søppel inn, gir søppel ut». Hvis for eksempel Mowi lurer på hvorfor fisken deres er syk og faller fra hverandre, så er de idioter. Men det er de selvsagt ikke. De er bare kyniske kapitalister. Hvis de klarer å selge deg denne fabrikklaksen, uten å gi dyret næring, så gjør de selvsagt det. Dette er helt i kapitalismens ånd og natur.
Bare en annen natur enn vi vanlige folk ønsker å være en del av.
Bokstavelig talt råtner i levende live
Dette er ikke en overdrivelse – det er virkeligheten for oppdrettsfisken. Lakselus spiser den levende. Bakterier og sykdommer florerer. Deformasjoner er normen. Fisken lider av kollapsede svømmeblærer, åpne sår og sprukket skinn. Den tilsynelatende faller fra hverandre i levende live.
Og når fisken ikke får de komplette aminosyrene og fettsyrene fra sitt naturlige kosthold som rovdyret den er, så er det ikke så rart at den blir syk. Den kan faktisk ikke leve av soya – like lite som et menneske kan. Bare å holde dem i det lille buret i hele sin levetid – det er virkelig fullstendig sammenlignbart med kyllingoppdrett. Like grusomt. Like tragisk. Kanskje faktisk verre?
Kyllingene dreper tross alt ikke fjordene mens de lider…
Forskere har i tillegg funnet et nytt giftstoff, tralopyril, i oppdrettslaks. Dette stoffet brukes til å impregnere oppdrettsmerder, men kan lekke ut i fisken og utgjøre en helserisiko.
En studie fra februar 2025 fant også at 99% av testede sjømatprøver inneholdt mikroplast, noe som understreker den utbredte forurensningen i sjømatindustrien.
En økologisk katastrofe
For det stopper ikke med fisken, at den er ødelaggt; vi ødelegger hele havet. Oppdrettsanleggene er bomber av forurensning, der kjemikalier, ekskrementer og parasitter lekker ut og dreper alt liv i nærheten.
Villfisken betaler den ultimate prisen. Lakselus sprer seg til ville bestander og utrydder dem. Oppdrettere spyler den såkalte fisken sin med enorme mengder hydrogenperoksid, men det er ingen som hjelper villaksen, ørreten, og nå også lyren og seien med alle sine lus, som har smittet ut i fjordene kun på grunn av disse 100% destruktive fabrikkene.
Bakteriene fra oppdrettsanleggene dreper også krepsdyr og annen mat for vill fulg og fisk, og hele økosystemet, utviklet gjennom millioner av år, er ødelagt. Fjordene, en gang rene og friske, og en av nordmenns aller viktigste ressurser, er blitt sumpgroper av død og forfall.
Vi ser det så tydelig: Døde soner i fjordene. Villfisken på randen av kollaps, og lakseelver som ikke engang åpnes fordi vi er i ferd med å utrydde noe av den aller flotteste maten vi hadde.
Dette er ikke en naturlig utvikling – det er en villet, kalkulert destruksjon av naturen for profitt. Og jo lengre vi lar dette skje, jo vanskeligere blir det å snu. Kanksje er det allerede for seint for oss som lever nå i hvert fall.
Valget er enkelt – men det haster
Vil du spise ekte fisk? Da er det villfanget eller ingenting. Det er kun opp til oss forbrukere, for myndighetene driter åpenbart i dette helt fra ytterste høyre, til ytterste venstre.
Det burde være en selvfølge å stoppe oppdrettsindustrien fra å omdanne havet til en giftig søppeldynge av soya-fôrede mutantfisk. Vi kan ikke la dem utrydde villfisken, forgifte fjordene og samtidig servere oss en næringsløs svindelmat som svekker oss bit for bit.
Menneskedyret ble ikke skapt for å spise syk og næringsløs fabrikkfisk. Det ble skapt for å spise ekte, naturlig mat. Og hvis vi ikke stopper denne galskapen, vil fremtidige generasjoner aldri få vite hvordan ekte fisk egentlig smaker.
Vet du?
Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2024
Norway rules out fish farm ban despite ‘existential threat’ to wild salmon
Rapport fra Havforskningsinstituttet 2023-6
Foto: Shutterstocklisens
Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.
Written 2025 © Norwegian Carnivory
Vil du hjelpe å spre budskapet?
Post Comment
Du må være innlogget for å kunne kommentere.