Alt om Vitamin A

Det faktiske vitamin A finnes kun i dyreriket, i den aktive formen som kalles retinol. Retinol er fettløselig, og en tommelfingerregel kan være at jo fetere produkter, dess større sjanse for at du finner gode mengder aktiv og «klar til dyst» vitamin A i matvaren.

Planteriket har ikke vitamin A som er klar til bruk. I stedet må kroppen lage dette viktige vitaminet ved å omdanne andre stoffer, som kalles karotenoider

Betakaroten, en type karotenoid som klinger kjent for mange, er bare et forstadium til vitamin A. Dette stoffet finnes hovedsakelig i plantebaserte matvarer som gulrøtter, søtpoteter og grønne bladgrønnsaker. Selv om betakaroten har potensialet til å omdannes til ekte vitamin A i kroppen, er det flere grunner til at det ikke er en like effektiv kilde som retinol, det faktiske A-vitaminet.

Omdannelsen av betakaroten til retinol skjer i leveren, og denne prosessen er avhengig av en rekke faktorer, som kroppens formening om et behov for vitamin A, noe av genetikk, samt tilstedeværelsen av fett i kostholdet. Uten tilstrekkelig fett kan kroppen ha vanskeligheter med å absorbere og omdanne betakaroten effektivt.

Videre er omdannelsesprosessen fra betakaroten til retinol svært ineffektiv, selv for dem som har denne egenskapen. Kroppen omdanner bare en veldig liten del av betakarotenet til aktivt vitamin A, og effekten varierer mellom individer. I verste fall omdannes knapt noe som helst betakaroten til retinol, og en mangel oppstår.

Dårlig helse kan for eksempel være en medvirkende årsak til manglende omdanning, for eksempel leverhelse, og det kan fort bli en hurtig nedadgående spiral.

Retinol direkte fra maten er derfor uten tvil den beste løsningen, og på en carnivorediett får vi mest sannsynlig mer enn nok høykvalitets retinol hver eneste dag. Det har vært rapportert om forbedret syn, og forbedret nattesyn, etter at man har gått over til carnivore.

I utviklingsland har man også gjort suksessrike forsøk med å gi barn retinol for å forhindre blindhet på grunn av underernæring.

Veganere kan også ha en høyere risiko for vitamin A-mangel, som kan påvirke synet over tid, spesielt hvis de ikke får nok betakaroten eller andre kilder til provitamin A. Dette kan føre til redusert syn, spesielt natteblindhet, som er en tidlig indikator på vitamin A-mangel.

Hvordan brukes vitamin A i kroppen?

Retinol, den aktive formen av vitamin A, spiller en essensiell rolle i flere viktige funksjoner i kroppen. Først og fremst er retinol avgjørende for synet, spesielt for å opprettholde normal netthinnefunksjon. Retinol omdannes til et stoff kalt retinal, som er nødvendig for at øynene skal kunne tilpasse seg forskjellige lysforhold, som når vi ser i mørket.

I tillegg til synet er retinol viktig for immunsystemet, ettersom det støtter produksjonen og funksjonen av hvite blodceller som beskytter kroppen mot infeksjoner.

Retinol er også essensielt for hudens helse, ettersom det bidrar til cellefornyelse og regenerering av hudvev, og har derfor en rolle i sårheling og å opprettholde en sunn hudbarriere.

Videre er retinol viktig for vekst og utvikling, særlig i fosterutviklingen, da det påvirker celledifferensiering og organutvikling. Uten tilstrekkelig retinol kan kroppen ha problemer med å opprettholde disse funksjonene, noe som kan føre til helseproblemer som nattblindhet, svekket immunforsvar og dårlig hudhelse.

Hvilke matvarer inneholder mye vitamin A retinol?

Denne listen er en god veiledning for de som ønsker å få mer vitamin A fra animalske kilder. Lever, særlig storfe- og svinelever, er uten tvil de mest potente kildene. Legg merke til at den beskriver innhold per 100 gram vare, og at en carnivore vanligvis spiser godt over en kilo mat per dag.

Som vi vil se nedenfor, kan fetere kjøtt ha et bedre innhold retinol per 100 gram, da fettvevet bidrar til å lagre dette fettløselige vitaminet. Dette er noe man bør ha i mente når man vurderer næringsinnholdet i ulike typer kjøtt.

Vær også oppmerksom på at retinol er fettløselig, og lagres i kroppen. Man trenger derfor ikke spise retinol hver eneste dag, siden en normalt ernært kropp vil ha et lite reservoir å ta av ved behov. Dagsbehovet beskrives likevel som mellom 700 og 900 mikrogram/mcg, og er ment som et snitt.

Kjøtt

• Lever (okse): Ca. 9,000 mcg retinol per 100 gram
• Lever (kalkun): Ca. 5,000 mcg retinol per 100 gram
• Lever (svin): Ca. 6,000 mcg retinol per 100 gram
• Kyllingbryst: Ca. 80 mcg retinol per 100 gram
• Storfe (magert kjøtt): Ca. 50 mcg retinol per 100 gram
• Lammekjøtt (magert): Ca. 40 mcg retinol per 100 gram
• Svinekotelett (magert): Ca. 35 mcg retinol per 100 gram

Kjøtt (fetere stykningsdeler)

• Entrecôte (storfe, med fett): Ca. 150–200 mcg retinol per 100 gram
• Høyrygg (storfe, med fett): Ca. 150–250 mcg retinol per 100 gram
• Lammekjøtt (fettete deler): Ca. 70–100 mcg retinol per 100 gram
• Biff (med fett): Ca. 100–150 mcg retinol per 100 gram
• Svinekotelett (med fett): Ca. 70–120 mcg retinol per 100 gram

Sjømat

• Leverskiver fra fisk (som torskelever): Ca. 20,000 mcg retinol per 100 gram
• Laks (vill): Ca. 800 mcg retinol per 100 gram
• Makrell: Ca. 600 mcg retinol per 100 gram
• Torsk: Ca. 50 mcg retinol per 100 gram
• Sjømat (bløtdyr, som østers og muslinger): Ca. 300 mcg retinol per 100 gram
• Krabbe: Ca. 200 mcg retinol per 100 gram
• Rekefisk: Ca. 100 mcg retinol per 100 gram
• Sardiner (hele): Ca. 300 mcg retinol per 100 gram

Egg

• Eggeplomme: Ca. 500 mcg retinol per 100 gram
• Hele egg (med plomme og hvite): Ca. 140 mcg retinol per 100 gram
• Eggehvite (uten plomme): 0 mcg retinol (ingen vitamin A)

Meieriprodukter

• Melk (fullfett): Ca. 50 mcg retinol per 100 gram
• Smør: Ca. 700 mcg retinol per 100 gram
• Parmesan (hard ost): Ca. 500 mcg retinol per 100 gram
• Cheddar (moden ost): Ca. 300 mcg retinol per 100 gram
• Jarlsberg (hard ost): Ca. 250 mcg retinol per 100 gram
• Brie (myk ost): Ca. 160 mcg retinol per 100 gram
• Gouda: Ca. 150 mcg retinol per 100 gram
• Mozzarella: Ca. 90 mcg retinol per 100 gram
• Kremfløte: Ca. 170 mcg retinol per 100 gram
• Kesam (naturell): Ca. 80 mcg retinol per 100 gram
• Yoghurt (fullfett): Ca. 60 mcg retinol per 100 gram
• Kremost: Ca. 100 mcg retinol per 100 gram

Kan man få vitaminforgiftning av vitamin A?

Vitamin A-forgiftning, også kjent som hypervitaminose A, kan oppstå når kroppen får i seg for mye vitamin A, enten gjennom kosten eller tilskudd. Dette skjer vanligvis ved inntak av for mye preformet vitamin A, altså retinol, som finnes i animalske produkter som lever eller i høye doser av vitamin A-tilskudd.

Forgiftning skjer fordi vitamin A er et fettløselig vitamin. Som nevnt betyr det at retinol lagres i kroppens fettvev og lever i stedet for å skilles ut gjennom urinen som vannløselige vitaminer.

Når for mye vitamin A akkumuleres, kan kroppen ikke eliminere det raskt nok, og nivåene i blodet stiger til et farlig nivå. Dette kan føre til både akutte og kroniske symptomer på forgiftning.

Symptomene på akutt vitamin A-forgiftning kan oppstå etter inntak av store mengder på en kort periode og inkluderer:

• Kvalme og oppkast
• Hodepine
• Svimmelhet
• Tretthet
• Tørr og kløende hud
• Tap av matlyst

Symptomene på kronisk vitamin A-forgiftning utvikler seg gradvis ved langvarig inntak av høye doser over tid, og de kan inkludere:

• Økt intrakranielt trykk, som kan føre til hodepine og synsforstyrrelser
• Leverskader (som kan føre til gulsott, en tilstand der huden blir gul)
• Skader på bein og ledd, som kan føre til smerter og økt risiko for brudd
• Tørr, flassende hud
• Tørrhet i øynene og synsforstyrrelser
• Symptomer som kan ligne på depresjon eller irritabilitet

Kronisk forgiftning kan også påvirke føtal/fosterets utvikling under graviditet, spesielt hvis den gravide får i seg altfor høye doser av vitamin A. Derfor anbefales gravide kvinner å være ekstra forsiktige med inntak av lever og høye doser av vitamin A-tilskudd.

Generelt er vitamin A-forgiftning sjelden ved et normalt kosthold, men kan være et problem når man tar høye doser kosttilskudd over lang tid, særlig hvis disse er preformet vitamin A (retinol).

For å unngå forgiftning er det viktig å følge anbefalte doser og være oppmerksom på kilder som lever eller høy-dose tilskudd.

Har vitamin A flere spennende funksjoner i kroppen?

Retinol har flere funksjoner i kroppen, utover det som vanligvis er kjent for vitaminets rolle i synet og immunsystemet. Retinol og andre former for vitamin A (som retinsyre) har også en rekke andre biologiske effekter, noen av dem mindre kjente, og det finnes hypoteser om flere potensielle virkninger som fortsatt er under forskning.

Hudhelse og cellefornyelse:
Retinol spiller en viktig rolle i cellevekst og -differensiering, noe som er essensielt for hudens helse. Retinsyre, en aktiv form av vitamin A, brukes ofte i behandling av akne og aldringstegn, ettersom det fremmer cellefornyelse og reduserer betennelse i huden. Retinol hjelper til med å opprettholde hudens integritet og fremmer helbredelsen av sår.

Reproduksjon og embryonal utvikling:
Vitamin A er nødvendig for reproduksjon og er spesielt viktig i tidlig embryonal utvikling. Det har en essensiell rolle i dannelsen av organer, spesielt i de tidlige stadiene av svangerskapet. Retinol er nødvendig for dannelsen av viktige genetiske signaler som styrer utviklingen av nerve- og immunsystemet i embryoet.

DNA-syntese og cellevekst:
Vitamin A har en kritisk rolle i DNA-syntese og cellevekst. Retinsyre påvirker genuttrykk og stimulerer spesifikke gener som er involvert i celleproliferasjon og differensiering, noe som er essensielt for å opprettholde kroppens cellestruktur og funksjon.

Reduksjon av oksidativt stress:
Retinol fungerer som en antioksidant i kroppen og kan bidra til å beskytte celler fra oksidativt stress. Dette kan ha en beskyttende effekt på vev og organer, og det er også en hypotese om at tilstrekkelige nivåer av vitamin A kan bidra til å redusere risikoen for visse kroniske sykdommer som kan være knyttet til oksidativt stress.

Hypoteser og pågående forskning på andre virkninger av vitamin A

Kreftforebygging:
Det er forskning som antyder at vitamin A kan ha en beskyttende effekt mot visse typer kreft, spesielt de som er relatert til epitelfunksjonene (for eksempel hudkreft og lungekreft). Retinsyre er kjent for å påvirke kreftcellers vekst og differensiering, og noen studier har undersøkt bruken av retinoider (syntetiske former av vitamin A) i kreftbehandling. Imidlertid er resultatene blandede, og det er fortsatt usikkerhet om den nøyaktige rollen vitamin A spiller i kreftforebygging og behandling.

Nevrologiske effekter og kognitiv helse:
Forskning har også undersøkt mulige effekter av vitamin A på hjernen og kognitiv helse. Retinsyre er involvert i hjernens utvikling, og det er pågående studier som undersøker om vitamin A kan ha beskyttende effekter mot nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinsons sykdom. Noen eksperimentelle studier har antydet at vitamin A-mangel kan føre til kognitive problemer, og det er en hypotese om at vitamin A kan være viktig for å opprettholde hjernefunksjon gjennom livsløpet.

Virkninger på metabolske prosesser:
Det finnes hypoteser om at vitamin A kan spille en rolle i metabolisme, spesielt i forhold til fettlagring og glukoseomsetning. Noen studier har antydet at vitamin A kan påvirke insulinresistens og kroppens evne til å håndtere sukker, noe som kan ha betydning for sykdommer som diabetes. Vitamin A er kjent for å påvirke fettvev, og det pågår forskning på om det har en rolle i utviklingen av metabolsk syndrom.

Immunmodulasjon:
Vitamin A er kjent for å være viktig for immunsystemet, men det er også forskning som antyder at det kan påvirke immunsystemets respons på infeksjoner på mer subtile måter. Det er spesielt viktig for å regulere responsen på bakterielle og virale infeksjoner, og det pågår undersøkelser om hvordan vitamin A kan brukes til å forbedre vaksineeffektivitet, spesielt i utviklingsland hvor vitamin A-mangel er mer utbredt.

Fettsyrer og hjertesykdom:
Det finnes noen hypoteser som foreslår at vitamin A kan påvirke fettmetabolismen på en måte som kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer. Dette er et relativt nytt forskningsområde, og mens noen studier har antydet en beskyttende effekt, er det fortsatt uklart om vitamin A alene har en direkte effekt på å redusere risikoen for hjertesykdom.

Retinol er altså en essensiell komponent for flere fysiologiske prosesser, og mens dens tradisjonelle funksjoner i syn og immunsystem er godt dokumenterte, er det stadig mer forskning på vitamin A og dets potensielle rolle i andre helseområder.

Hypotesene om vitamin A som en beskyttende faktor mot kreft, nevrologiske sykdommer, metabolske forstyrrelser og hjertehelse er interessante, men krever mer forskning før de kan anses som etablerte medisinske fakta.

Du må være innlogget for å skrive kommentarer. Du kan bruke dine kontoer fra Facebook og Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må finne dine egne vitenskapelige kilder, og søke medisinsk hjelp når du trenger det.

Written 2025 © Norwegian Carnivory