Owsley Stanley: Historien om Bear

Owsley Stanley, ofte kjent som “Bear,” er en legendarisk figur som knytter sammen motekultur, musikk og ernæring. De fleste kjenner Bear som lydtekniker for Grateful Dead, en pioner innen LSD-produksjon og et ikon i 1960-tallets motkulturelle bevegelse.

Færre vet imidlertid om hans radikale tilnærming til ernæring og rollen han spilte i å popularisere noe som minner om dagens carnivore-diett.

Tidlig liv og radikale ideer

Født Augustus Owsley Stanley III i 1935, vokste Bear opp i et ukonvensjonelt og intellektuelt miljø. Som barnebarn av en guvernør og senator fra Kentucky, kunne livet hans ha fulgt en tradisjonell politisk retning. I stedet tok Bear en helt annen vei. Han studerte kjemi ved University of Virginia, men droppet ut og kanaliserte sin enorme intelligens inn i utradisjonelle felt som lydteknologi og psykofarmakologi.

Bear hadde alltid en dragning mot å utfordre etablerte normer, og dette gjaldt også hans syn på kosthold.

Allerede på 1950-tallet, lenge før begreper som «paleo,» «keto» eller «carnivore» ble populære, begynte Bear å dykke dypt inn i forskning på menneskelig ernæring. Inspirert av antropologiske studier, historiske tekster og egne eksperimenter, kom han til den overbevisning at mennesker er biologisk tilpasset en diett som utelukkende består av animalske produkter.

Oppfinnelsen av carnivore-dietten

Selv om Bear ikke «oppfant» carnivore-dietten – mennesker har tross alt levd på kjøttbaserte dietter i tusenvis av år – var han en av de første i moderne tid som forkynte fordelene ved et kosthold bestående utelukkende av kjøtt, fett og animalske produkter.

Inspirert av verk som Vilhjalmur Stefanssons Fat of the Land, ble Bear svært interessert i inuittene og andre urfolk som levde sunt på dietter rike på animalsk fett og protein.

Stefansson, en arktisk oppdager, hadde levd blant inuittene og dokumentert deres avhengighet av kjøtt og fett, som de spiste uten grønnsaker, frukt eller korn.

Bear omfavnet disse prinsippene og begynte å spise en helt kjøttbasert diett selv. Han unngikk alle plantebaserte matvarer, sukker og karbohydrater, som han mente var unødvendige og til og med skadelige.

For Bear var dette ikke bare et kostholdspreferanse – det var en dypt forankret overbevisning om menneskelig evolusjon og fysiologi. Han hevdet at mennesker, som topprovdyr, utviklet seg til å trives på kjøtt fra dyr, der fett var den mest optimale energikilden.

Bears personlige kosthold

Bears kosthold besto av førsteklasses biffer, lam, lever, egg og rått animalsk fett, kombinert med noe meieriprodukter.

Han unngikk alle bearbeidede matvarer, grønnsaker og frukt.

Han mente at karbohydrater var avhengighetsskapende og inflammatoriske, og at planter inneholdt skadelige stoffer som antinæringsstoffer og giftstoffer.

Kostholdet hans var ekstremt rikt på mettet fett og kolesterol, noe som stod i sterk kontrast til de dominerende lavfett-retningslinjene på 1960- og 70-tallet.

Det unike med Bear var hans villighet til å teste teoriene sine på seg selv og hans kompromissløse engasjement for det han så som ernæringsmessig sannhet.

Han hevdet at dietten ga ham uovertruffen energi, mental klarhet og fysisk helse.

Bear og Grateful Dead

Bears innflytelse var ikke begrenset til ernæring; hans karismatiske personlighet og banebrytende arbeid innen lydteknologi satte varige spor i musikkhistorien.

Som Grateful Deads lydtekniker skapte Bear deres legendariske «Wall of Sound,» et av de mest sofistikerte lydsystemene på den tiden. Han produserte også noe av den reneste LSD-en på 1960-tallet og ble dermed en sentral skikkelse i den psykedeliske motkulturen.

Selv om Bear ikke aktivt forkynte sine kostholdsideer i kretsen rundt Grateful Dead, var hans uvanlige matvaner godt kjent.

De som kjente ham bemerket ofte hvor kompromissløs han var når det gjaldt hans kjøttbaserte diett. På mange måter speilet Bears tilnærming til kosthold hans bredere livsfilosofi: å forkaste samfunnets normer, omfavne eksperimentering og leve i tråd med det han oppfattet som naturlig og sant.

Paralleller til Fat of the Land

Prinsippene Bear fulgte, var sterkt inspirert av Stefanssons Fat of the Land, som beskrev inuittenes diett bestående av reinsdyr, fisk, sel og hvalfett.

Stefansson gjennomførte også et eksperiment på 1920-tallet der han og en kollega levde på en ren kjøttdiett under medisinsk oppsyn i ett år.

Resultatene viste at helsen deres forble utmerket, noe som utfordret den gjeldende troen på at mennesker trengte grønnsaker, frukt og korn for ernæring.

Bear tok disse funnene til seg og tilpasset dem til sitt eget liv i California.

Mens Stefansson hovedsakelig fokuserte på vitenskapelige observasjoner, var Bears kostholdsforkjempelse dypt personlig og filosofisk, knyttet til hans avvisning av konvensjonelle verdier og hans engasjement for individualisme.

Arven etter Bear

Selv om Bear døde i 2011 etter en bilulykke i Australia, har hans ernæringsfilosofi fått en renessanse de siste årene med den økende populariteten til carnivore-dietten. Skikkelser som Dr. Shawn Baker og Dr. Paul Mason med flere, gjentar mange av Bears ideer, men nå med mer vitenskapelig og medisinsk støtte, og bredere plattformer.

Bears historie minner oss om at mange «radikale» ideer ofte tar flere tiår før de får aksept.

Owsley Stanley var langt mer enn en lydtekniker eller en pioner innen psykedelika – han var en visjonær som levde etter sine prinsipper, selv når de stod i strid med alt samfunnet aksepterte som sant.

Hans omfavnelse av et kjøttbasert kosthold, inspirert av Fat of the Land og hans egne studier, gjorde ham til en pioner langt forut for sin tid.

Finn Fat of the Land her i alle formater

Foto: Wikimedia Commons

Alle kan kommentere ved å logge inn med sine kontoer fra Facebook eller Google. Norwegian Carnivory er ikke helsehjelp. Du må søke medisinsk hjelp for medisinsk problematikk.

Written 2025 © Norwegian Carnivory